Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

særeigen

adjektiv

Tyding og bruk

særmerkt, spesiell
Døme
  • ei særeigen røyst;
  • ei heilt særeigen utstilling

talemåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. måte å tale eller snakke på
    Døme
    • ha ein særeigen talemåte
  2. tomt prat;
    Døme
    • kome med politiske talemåtar

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar

spesifikk

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

særeigen, typisk
Døme
  • nye medikament med svært spesifikke verknader;
  • eit spesifikt norsk problem

spesiell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk special; av latin species ‘art, slag’

Tyding og bruk

særeigen, særleg, særskild
Døme
  • eit spesielt høve;
  • ha ei spesiell form for humor;
  • ha spesielle anlegg for noko;
  • boka er for spesiell til å bli bestseljar;
  • han er noko spesiell
  • brukt som adverb:
    • spesielt vil eg takke dei tilsette

bondsk

adjektiv

Tyding og bruk

ofte nedsetjande: særeigen for folk på landsbygda;

merkeleg

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Tyding og bruk

  1. påfallande;
    rar, underleg
    Døme
    • eit merkeleg innfall;
    • eit merkeleg samantreff;
    • det er merkeleg kor seint det går
    • brukt som adverb
      • eg nådde bussen, merkeleg nok;
      • ho tok det merkeleg roleg
  2. særeigen;
    interessant
    Døme
    • ei merkeleg hending

forteljeteknikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teknikk (1) og metode ein bruker når ein fortel
Døme
  • ein særeigen forteljeteknikk

deterministisk

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til eller er særeigen for determinisme

nådegåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: gåve som Gud av nåde (1, 1) har gjeve truande, særleg om åndeleg evne
  2. særeigen evne;
    Døme
    • humoren er ei nådegåve