Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
33 treff
Nynorskordboka
33
oppslagsord
rivne
2
II
rivna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rifna
;
av
rive
(
3
III)
Tyding og bruk
få rift, sprekke, breste, gå sund
Døme
rivne i saumane
;
fjellet rivna
Artikkelside
rivne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rivne
(
2
II)
Tyding og bruk
rivna, avlang opning
;
rift, flengje
Døme
ei rivne i skjorta
smal sprekk i overflate
;
sprunge, klov
Døme
ei rivne i fjellet
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
rive
4
IV
riva
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje av
norrønt
rífr
‘ettertrakta, gild’
Faste uttrykk
rive i
spandere på, kjøpe (til ein annan)
rive i øl på heile gjengen
Artikkelside
sprekke
2
II
sprekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
sprakk
, fortid av
springa
Tyding og bruk
få sprekkar
;
breste, rivne
Døme
glaset sprakk
;
røysta sprakk
;
sprekke av sinne
brukt som adjektiv:
ei sprokken leppe
;
sprokne røyr
;
ei sprokken røyst
bli splitta
Døme
regjeringa sprakk på den saka
skilje seg, breste
Døme
mjølka sprakk
tilstå under press
Døme
han sprakk under forhøyret
brått gå tom for krefter eller mislykkast
Døme
skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren
;
ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
Faste uttrykk
sprekke nullen
få det første målet i ballspel
30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside
sprekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sprekke
(
2
II)
Tyding og bruk
brest
(1)
,
rivne
(
1
I
, 2)
,
sprunge
Døme
isen var full av sprekkar
smal opning
Døme
putte brevet inn sprekken på postkassa
som etterledd i ord som
dørsprekk
det å gå tom for krefter eller ikkje kunne fullføre ein plan
;
jamfør
sprekke
(
2
II
, 5)
Døme
skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km
;
han hadde vore rusfri i mange år da han gjekk på ein sprekk
feil i vurdering av kostnad eller liknande
Døme
sprekk i budsjettet
Faste uttrykk
slå sprekkar
i ferd med å ryke
samhaldet slår sprekkar
Artikkelside
knekkje
,
knekke
2
II
knekkja, knekka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
knekkja
‘øydeleggje’
;
same opphav som
knekke
(
1
I)
Tyding og bruk
få til å
knekke
(
1
I
, 1)
;
breste, rivne
Døme
knekkje av ein kvist
brukt som adjektiv:
ein knekt skistav
få hol på
Døme
knekkje ei nøtt
vinne over
;
knuse
Døme
knekkje motstandaren
;
vere knekt både fysisk og psykisk
Faste uttrykk
knekkje ei flaske
opne ei flaske
knekkje ei flaske vin
knekkje koden
finne fram til koden
knekkje koden til safen
;
programmet hadde knekt koden til nettverket
forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka
knekkje nakken
ta på seg noko ein ikkje greier
ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
Artikkelside
knekke
1
I
knekka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kakke
og
knake
Tyding og bruk
sprekke (med smell)
;
rivne,
brotne
Døme
båten knakk i to
;
knekke av
slå bøyg på seg
Faste uttrykk
knekke saman
bryte eller falle saman
dei knekk saman i uhemma latter
;
han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside
knekk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
knekke
(
1
I)
eller
knekkje
;
det å bli knekt
Døme
få ein knekk i knea
vinkelforma bøyg
Døme
ein knekk på kurva
sprekk, rivne
Døme
glaset har fått ein knekk
fysisk
eller
psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke
eller liknande
Døme
få seg ein knekk for livet
som etterledd i ord som
helseknekk
hard karamell av mellom anna smelta sukker
Faste uttrykk
ta knekken på
gjere det av med
;
få has på
Artikkelside
hol
2
II
,
hòl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hol
Tyding og bruk
opning
eller
rivne tvers gjennom noko
Døme
slå hol i veggen
;
ha hol i sokkane
;
krype gjennom eit hol i gjerdet
;
ha hol i øyra
som etterledd i ord som
beltehol
kikhol
knapphol
musehol
nøkkelhol
lakune
,
tomrom
(2)
Døme
ha hol i kunnskapane
mindre søkk,
grop
(
1
I)
Døme
grave hol i jorda
;
eit stort hol i vegen
;
ha hol i tennene
celle
(1)
til å sperre nokon inne i
;
arrest
(3)
Døme
kome i holet
trongt, mørkt og usselt rom
;
utriveleg stad
Døme
bu i eit hol
;
eit avsidesliggjande hol
Faste uttrykk
få hol på
endeleg få opna eller løyst (noko)
;
få has på
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
stikke hol på
få tak i innhaldet
;
la innhaldet strøyme fritt
stikke hol på byllen
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
ta hol på
opne og begynne å bruke av
ta hol på chipsposen
nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100