Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
rir
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vri
(
2
II)
Tyding og bruk
knute i tre
;
kåte
(
1
I)
Artikkelside
ri
2
II
,
ride
rida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríða
Tyding og bruk
sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover
;
ferdast på hesteryggen
Døme
ri på ein hest
;
ri i galopp
sitje skrevs over noko
Døme
ri på gjerdet
;
ri på båtkvelven
bikke
Døme
ri over
plage eller tyngje over tid
Døme
det rir meg som ei mare
;
riden av skuldkjensle
;
poeten er riden av kjærleikslengt
segle eller ferdast på sjø eller bølgje
ha fordel eller nytte av
Døme
ri på ei popularitetsbølgje
om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring
Faste uttrykk
ikkje ri den dagen ein salar
vere sein i vendinga
ri for anker
liggje for anker i storm
ri inn
temje eller dressere til ridedyr
ri kjepphestar
stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
ri nokon som ei mare
vere ei stor plage for nokon
dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
ri paragrafar
følgje lova svært strengt
;
vere pirkete og formell
;
jamfør
paragrafryttar
ri prinsipp
tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar
;
jamfør
prinsippryttar
ri stormen av
kome gjennom ein storm med å
liggje på vêret
ri av ein storm
klare seg gjennom vanskar
ministeren reid stormen av
Artikkelside
ridesal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sal
(
2
II
, 1)
til å bruke når ein rir
;
til skilnad frå
kløvsal
Artikkelside
lekfolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lek
(
4
IV)
Tyding og bruk
folk som er utan utdanning i eit fag
;
jamfør
lekmann
Døme
fag- og lekfolk rir språklege kjepphestar i debattspaltene
Artikkelside
julerei
,
jolerei
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i folketru: følgje av vette som rir ikring i nettene føre og i jula og gjer skade
;
juleskrei
,
oskorei
Artikkelside
galoppløp
,
galopplaup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hesteveddeløp
der ein rir i
galopp
(1)
Artikkelside
tygel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tygill
;
samanheng
med
tøye
(
2
II)
Tyding og bruk
stutt reim på kvar side i eit beksel
;
reim på beksel som ein styrer med når ein rir
Døme
køyre nokon med stramme (el. slakke) tyglar
–
òg: ha god (el. dårleg) age på nokon, køyre nokon strengt (el. slapt)
Artikkelside
trollrid
substantiv
inkjekjønn
trollride
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
trollriða
f
‘troll, mare som rir ein’
Tyding og bruk
innvolssjukdom hos dyr, særleg hest
;
kolikk
Artikkelside
ryttar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
truleg av
mellomalderlatin
rutarius
‘landevegsrøvar’,
samanheng
med
II rute
Tyding og bruk
person som rir
;
ridar
Døme
vere ein flink ryttar
før: person som gjorde krigsteneste til hest
;
kavalerist
(konkurranse)syklist
Døme
sykkelryttar
før:
hjulryttar
–
soldat som tok seg fram på sykkel
liten overbygning
eller
lite tårn på taket av bygning
Døme
takryttar
Artikkelside
ridestøvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skaftestøvel til å bruke når ein rir
Artikkelside