Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 43 oppslagsord

rev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt refr

Tyding og bruk

  1. rovdyr som høyrer til hundefamilien
    Døme
    • mikkel rev
  2. lur person
    Døme
    • vere ein listig rev;
    • ein gammal rev

Faste uttrykk

  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig

rev 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

strimmel i segl som kan bindast opp med tau (for å gjere seglflata mindre)
Døme
  • ta inn eit rev

Faste uttrykk

  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • i overført tyding: gå meir varsamt fram;
      moderere seg

rev 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

smal grunne eller banke som går ut frå land, ofte som framhald av eit nes

reve 2

reva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av rev (2

Tyding og bruk

minke (segl) med hjelp av rev (2;
ta rev i segl

ha ein rev bak øyret

Tyding og bruk

vere lur eller underfundig;
Sjå: rev

ta rev i segla

Tyding og bruk

Sjå: rev, segl
  1. trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
  2. i overført tyding: gå meir varsamt fram;
    moderere seg

ribbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med riv (2 og rev (3

Tyding og bruk

  1. brystside av slakt, særleg av gris;
    Døme
    • ribbe med surkål
  2. opphøgd eller framståande kant, rand, stripe eller åre
    Døme
    • ribbe på eit blad;
    • ein genser med ribber;
    • ribbene i ein kjølegrill
  3. kvar av fleire parallelle lister eller stenger;
    Døme
    • henge i øvste ribba i ribbeveggen
  4. fjellkam, åsrygg
  5. spant eller tilje i båt

revunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avkom av rev

revetispe, revtispe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hodyr av rev;

revesaks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

saks (1, 2) til å fange rev i;