Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

reie 4

reia

verb

Opphav

norrønt reiða, samanheng med ride; jamfør reie (3

Tyding og bruk

gjere klar, setje i stand;
lage til, stelle til, ordne
Døme
  • reie skinn

Faste uttrykk

  • reie opp
    ordne sengekleda i ei seng
  • reie til
    førebu
    • reie til mat
  • reie ut
    utstyre
    • reie ut skip
  • som ein reier, slik ligg ein
    ein får som fortent
Artikkelside

reie 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reiða; av reie (4

Tyding og bruk

  3. (hard) medfart
      • som etterledd i ord som
      • avreie
Artikkelside

reie 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reiði

Tyding og bruk

utstyr eller reiskapar (som høyrer til noko)
Døme
  • ei skute med segl og reie
Artikkelside

reie 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ferdig, parat, klar
Døme
  • vere reie til noko

Faste uttrykk

  • på reie hand
    parat, ferdig
    • ho har eit svar på reie hand
  • reie pengar
    kontantar
Artikkelside

villreie

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg etter bokmål; dansk av IV reie

Tyding og bruk

særleg i uttrykk

Faste uttrykk

  • i villreie om
    svært uviss på;
    i tvil om
    • vere i villreie om kva ein skal gjere
Artikkelside

greie 3

greia

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og samanheng med reie (4

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • greie garnet;
    • ho måtte greie med det sjølv
  2. vere i stand til;
    klare, meistre, orke
    Døme
    • greie å gå;
    • greie presset;
    • greie eksamen
  3. gjere opp;
    betale
    Døme
    • greie rekningane
  4. Døme
    • greie håret
  5. Døme
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    løyse, takle
    • ha viktige ting å greie opp i
  • greie seg
    • vere nok
      • takk, det greier seg;
      • helvta får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • våren kom seint, men plantene greidde seg
  • greie ut
    gjere sak eller emne skjønleg;
    undersøkje grundig
    • greie ut ei sak
  • greie ut om
    leggje ut om;
    forklare
    • ho greidde ut om prosjektet
Artikkelside

døyve

døyva

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjere dauv’

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • døyve gråten;
    • døyve tørsten;
    • døyve samvitet;
    • døyve lukta frå grisehuset;
    • få morfin for å døyve smertene;
    • dei døyvde flammene med hageslangen
    • brukt som adjektiv
      • høyre ein døyvd smell;
      • døyvande larm;
      • døyvande brennevin
  2. gjere ukvass
    Døme
    • døyve egga
  3. setje til veggs;
    tukte;
    roe ned
    Døme
    • ingen greidde å døyve henne
  4. mjuke opp og reie til (garn) i damp eller varmt vatn

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned larmen
Artikkelside

avreie 2

avreia

verb

Opphav

norrønt afreiða; jamfør reie (4

Tyding og bruk

  1. fare ille med;

Faste uttrykk

  • avreie seg
    søle seg til
Artikkelside

vevreie

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør reie (2

Tyding og bruk

Artikkelside

tilreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 3