Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
76 treff
Nynorskordboka
76
oppslagsord
pynt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
mellomalderlatin
puncta
‘spiss’
Tyding og bruk
framspring, ytste del av odde
eller
nes
;
kant ut mot stup
Artikkelside
pynt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
pryd
,
stas
(1)
Døme
vere til pynt
som etterledd i ord som
juletrepynt
Artikkelside
pynte
pynta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
pynte i stova
;
pynte ei kake
Faste uttrykk
pynte brura
framstille noko så bra som mogleg
;
forskjønne
eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
pynte opp
gjere penare
;
stase opp
kjøpe ting til å pynte opp heimen med
pynte på
mildne (ei uheldig utsegn)
;
gjere (noko) betre enn det er
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klede (og smykke, sminke)
Artikkelside
stas
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
prakt
,
pryd
;
pynt
(
2
II)
Døme
vere kledd i sin finaste stas
fest og moro
;
glede
Døme
barna synest det er stor stas med jula
;
det vart stor stas da dei trefte kvarandre att
Faste uttrykk
gjere stas på nokon
hylle nokon
heile stasen
alt saman
vi stua heile stasen inn i bua
på stas
til pynt
;
unyttig, uverksam
pianoet i stova stod berre til stas
;
ho sat på stas dagen lang
til stas
til pynt
Artikkelside
pute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fylt
eller
stoppa pose av tøy
eller
skinn til å kvile hovudet mot eller til å ha til pynt
Døme
leggje hovudet på ei pute
;
søkket i puta
;
ei seng med dyner og puter
;
dei broderte putene
som etterledd i ord som
hovudpute
sofapute
stoppa gjenstad til bruk i handarbeid
som etterledd i ord som
kniplepute
nålepute
noko som skal ta av for støyt, trykk
eller liknande
som etterledd i ord som
kollisjonspute
Faste uttrykk
sy puter under armane på nokon
gjere det for lettvint for nokon
Artikkelside
pryd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
prýði
Tyding og bruk
noko som det står glans av
;
prakt
,
pynt
(
2
II)
Døme
vasen stod til pryd på bordet
;
nyskulen er ein pryd for bygda
;
ho er ein pryd for familien
som etterledd i ord som
hovudpryd
veggepryd
Faste uttrykk
ikkje nokon pryd for auget
ikkje særleg vakker
Artikkelside
lisse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
licium
‘tråd’
Tyding og bruk
tynn snor eller reim til å snøre fottøy med eller brukt til pynt på klede
Døme
ho tok på seg skoa og knytte lissene
;
kufta er pynta med lisser og vovne band
som etterledd i ord som
kroklisse
skolisse
Faste uttrykk
på lissa
i fotball: på skotklar fot
;
jamfør
lissepasning
(1)
han fekk ballen på lissa og sette han i målet
Artikkelside
beslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
beslaˊg
Opphav
av
beslå
Tyding og bruk
metallstykke som er festa på noko til vern, styrking
eller
pynt
Døme
beslag på ei kiste
det å
beslagleggje
, ta i forvaring
;
konfiskering
Døme
ta beslag i fartøyet
;
gjere beslag av viktige dokument
noko som er beslaglagt
Døme
eit stort beslag narkotika
grant tau til å
beslå
(3)
segl med
Faste uttrykk
leggje beslag på
sikre seg, oppta,
okkupere
(2)
leggje beslag på tida til nokon
;
prosjektet legg beslag på mange ressursar
Artikkelside
band
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
band
;
samanheng
med
binde
Tyding og bruk
snor
,
snøre
(
1
I)
,
reip
,
tau
Døme
løyse bandet på sekken
;
setje hunden i band
;
raude og kvite band blafra i vinden
i
overført tyding
: noko som sameiner
eller
samlar
;
tilknyting
,
samband
Døme
ha tette band til heimstaden
;
styrkje bandet mellom nabolanda
smal
strimmel
av tøy
eller
anna material
Døme
kante duken med band til pynt
;
ha band i håret
;
få band på såret
ring
(
1
I
, 2)
eller liknande
som held noko saman
Døme
setje band på ei tønne
som etterledd i ord som
tønneband
leddband
endelaus
reim
(2)
i tekstil eller gummi som går rundt
;
transportband
(1)
Døme
transportere varene på bandet
;
stå ved bandet og vente på at bagasjen kjem
remse
(
1
I)
i
polyester
(1)
med finfordelt
magnetisk
(1)
material til å ta opp bilete på
eller
lyd med
Døme
intervjuet vart teke opp på band
rygg og perm på ei bok
;
bind
(4)
kvar av bøkene i eit større bokverk
;
bind
(5)
Døme
andre bandet av Norsk Ordbok
kant
(
1
I)
,
grense
(
1
I)
som etterledd i ord som
skogband
vedband
bundel av kornstrå
;
kornband
ring
(
1
I
, 1)
,
lenkje
(
1
I
, 1)
eller liknande
til pynt
som etterledd i ord som
armband
halsband
tverrtre som held saman borda i ein båt
;
bindetre mellom standarane i ein bygning
overgang mellom to dalar som hallar i kvar si lei
Faste uttrykk
leggje band på
avgrense
(2)
,
minke
(2)
hendinga la band på engasjementet
leggje band på seg
tøyme
(1)
seg
leggje i band
binde, leggje i tvangstrøye
på løpande band
som går i eitt utan avbrot
;
kontinuerleg
tragediene følgjer på løpande band
Artikkelside
til stas
Tyding og bruk
til pynt
;
Sjå:
stas
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100