Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

pugge

pugga

verb

Opphav

same opphav som puge

Tyding og bruk

lære utanåt;
lære noko mekanisk slik at ein kan ramse det opp;
Døme
  • pugge formlar til prøva

pugging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å pugge;
tankelaus utanåtlæring
Døme
  • pugging av gloser

gugge

gugga

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. tyggje på orda;
    seie opp att det same, terpe

pugg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pugge

Tyding og bruk

det å pugge;
mekakanisk tileigning av stoff, til dømes læring av lekse;
Døme
  • det er mykje pugg før eksamen

pugghest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som alltid heng over lekser og lærebøker;
person som bruker mykje tid på å pugge;
jamfør lesehest

nilese

nilesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ni-

Tyding og bruk

lese utan avbrot;
Døme
  • dei nilas heile dagen

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør deklinere

Tyding og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Døme
    • pugge deklinasjonar;
    • deklinasjon av pronomen
  2. i astronomi: vinkelavstand mellom himmelekvator og ein himmellekam, målt i grader
    Døme
    • sommarsolkverv er tidspunktet der sola når den største nordlege deklinasjonen
  3. vinkel mellom den sanne nordretninga og den retninga magnetnåla til eit kompass peikar;
    Døme
    • i Tromsø er den magnetiske deklinasjonen seks grader

drille 2

drilla

verb

Opphav

frå engelsk; samanheng med drill (2

Tyding og bruk

  1. øve inn ved stadig repetisjon;
    Døme
    • bli drilla i europeiske hovudstader;
    • drille inn rutinar på brannøvingar
  2. utøve eller framføre koordinerte rørsler til musikk der ein svingar ein stav i takt med musikken;
    Døme
    • mange av klassekameratane spela i skulekorpset eller drilla
  3. lære inn, utføre eller framføre militær drill (2, 3);

kongerekkje, kongerekke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kronologisk liste over regentar i eit kongedøme
Døme
  • pugge kongerekkja

glose 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk glossa ‘språk, tunge’

Tyding og bruk

  1. einskildord i framandspråkleg tekst som er forklart eller treng forklaring
    Døme
    • pugge engelske gloser
  2. Døme
    • ho vart sint og lirte av seg nokre gloser