Avansert søk

144 treff

Nynorskordboka 144 oppslagsord

prefiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av praefigere ‘feste framfor’

Tyding og bruk

  1. førestaving som ikkje er eit sjølvstendig ord, og som i regelen gjev resten av ordet ei(n) ny tyding(snyanse);
    Døme
    • prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
  2. del av telefonnummer som står framfor landsnummer, og som ein må slå først for å kome inn på det internasjonale telefonnettet

anti-

prefiks

Opphav

frå gresk anti ‘mot’, brukt framfor konsonant; jamfør ant-

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at noko verkar mot eller er imot etterleddet;

sosio-

prefiks

Opphav

av latin socius; jamfør sosial (2

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjeld samfunnet;

semi-

prefiks

Opphav

av latin, jamfør sanskrit sami

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som viser at noko er delvis eller halvt;

tetra-

prefiks

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at det er fire av noko;

øko- 1

prefiks

Opphav

av gresk oikos ‘hus, heim’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld hushald, pengeforhold og liknande;
i ord som økologi og økonomi

ur-

prefiks

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) i nemning for noko opphavleg;
  2. prefiks (1) som fortel at noko hender for første gong;
  3. som er grunnlag for seinare avgjerd;
    i ord som uravrøysting
  4. brukt forsterkande: svært, særs, i høg grad;
    i ord som urgammal og urkomisk

unn-

prefiks

Tyding og bruk

prefiks (1) som mellom anna uttrykkjer (ei abstrakt) rørsle bort frå noko eller det å vere utan noko;
i ord som unngå, unnvere og unnvikande

supra-

prefiks

Opphav

frå latin ‘ovanfor, ut over’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykkjer at noko er over eller ovanfor noko anna;

super-

prefiks

Opphav

frå latin super ‘over’

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) i ord som uttrykkjer at noko er overordna noko anna;
    til dømes i superintendent og supermakt
  2. prefiks (1) i ord som står for framståande person;
    til dømes i superhelt og superstjerne
  3. prefiks (1) i ord som uttrykkjer at noko viser seg i høg grad;
    til dømes i superbillig og superegoist