Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

pikkpakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

eigedelar, bagasje

Døme

eg får ta med meg pikkpakket mitt og kome meg av garde

tøl

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tól ‘reiskap’

Tyding og bruk

småsaker, pikkpakk

Døme

ta med deg tølet ditt

pikk 4

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

pikk og pakk
eigedelar ein har med seg;
reisegods, flyttelass, pikkpakk
dei flytta med pikk og pakk

pakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

bagasje, gods (2), lausøyre
Døme
- ho tok pakket sitt og gjekk
pøbel, ramp

Faste uttrykk

pikk og pakk
eigedelar ein har med seg;
reisegods, flyttelass, pikkpakk
dei flytta med pikk og pakk

pikk og pakk

Tyding og bruk

eigedelar ein har med seg;

reisegods, flyttelass, pikkpakk;

Sjå: pakk, pikk

Døme

dei flytta med pikk og pakk

pjank

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør eldre dansk pank og islandsk pjönkur ‘bylt’; samanheng med pakk og pakke (

Tyding og bruk

pargas (1), pikkpakk
Døme
- ho pakka i hop pjanket sitt
pargas (2), skrap (2)
Døme
- berre noko pjank