ouverture
substantiv hankjønn
Uttale
overtyˋreOpphav
frå fransk , av ouvert ‘open’Tyding og bruk
- førespel til ein opera eller eit anna scenisk musikkverk;til skilnad frå finale (2)
Døme
- ouverturen til Aida
- konsertstykke med form som ein ouverture (1)
Døme
- Hebridane av Mendelssohn Bartholdy er ein ouverture
Døme
- eit tilfeldig møte vart ouverturen til eit godt samarbeid