Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

notid, nåtid

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Jetztzeit

Tyding og bruk

  1. tid ein er i no;
    Døme
    • i notida;
    • ting som er typiske for notida
  2. i grammatikk: presens

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

framtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid som følgjer etter notida;
    komande tid
    Døme
    • fortid, notid og framtid;
    • skal det bli slik i all framtid?
    • i ei fjern framtid;
    • framtida vil vise korleis det går
  2. (utsikter til) framgang og gode kår i tida som kjem
    Døme
    • det er inga framtid i det yrket;
    • bransjen har ei lysande framtid;
    • skape seg ei framtid
  3. forelda term i språkvitskap for futurum

Faste uttrykk

  • for framtida
    heretter
    • for framtida må det gjerast slik
  • ha framtida for seg
    ha god tid til å bli til noko, få gjort noko
    • ungdomen har framtida for seg
  • i framtida
    (ein gong) i tida som kjem

flyte 1

flyta

verb

Opphav

norrønt fljóta

Tyding og bruk

  1. halde seg oppå ei væske, ikkje søkke eller stå fast
    Døme
    • tre flyt;
    • flyte på flesket;
    • flyte opp til overflata
  2. Døme
    • flyte over kanten;
    • det flaut med blod
  3. gli lett, ha flyt
    Døme
    • trafikken flyt godt;
    • praten flyt lett;
    • diskusjonen flaut ut
  4. breie seg (utover);
    liggje strødd
    Døme
    • håret flaut utover;
    • papira ligg og flyt;
    • rommet flaut med aviser
  5. vere ustabil, skiftande
    Døme
    • alt flyt

Faste uttrykk

  • flyte med mjølk og honning
    om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
  • flyte på
    greie seg med hjelp av
    • han flyt på rutinen
  • flyte saman
    gli over i kvarandre;
    gå i eitt
    • fortid og notid flyt saman

parallellisere

parallellisera

verb

Tyding og bruk

Døme
  • forfattaren parallelliserer historier frå notid og fortid

flyte saman

Tyding og bruk

gli over i kvarandre;
gå i eitt;
Sjå: flyte
Døme
  • fortid og notid flyt saman

fortid

substantiv hokjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

  1. tidsrom som er forbi;
    tidlegare tid, eldre tid
    Døme
    • fortid og notid;
    • hendingar i fortida;
    • dette høyrer fortida til;
    • han har ei tvilsam fortid
  2. i språkvitskap, tidlegare: nemning for preteritum
    Døme
    • fortid av verbet

samtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom som fell saman med notida eller med levetida til ein person, ei gruppe eller eit fenomen;
    Døme
    • vere lite akta i si eiga samtid
  2. folk som lever (eller levde) på same tid
    Døme
    • samtida miskjende henne