Розширений пошук

13 результатів

Словник нюношка 13 oppslagsord

nomen 1

іменник середній

Походження

frå latin ‘namn’

Значення та вживання

i grammatikk: samnemning for substantiv og adjektiv, òg brukt om andre ord som blir bøygde i kjønn, tal og kasus

nomen 2

прикметник

Походження

norrønt numinn ‘fråteken’, av nema ‘ta’

Значення та вживання

stiv, til dømes av frost, pårøyning eller redsle;
lamma
Приклад
  • tærne var heilt nomne av kulden;
  • bli nomen i eine sida etter eit slag;
  • bli nomen av redsle

nominalbøying

іменник жіночий

Значення та вживання

bøying av nomen (1

nominal 2

прикметник

Походження

frå latin; jamfør nomen (1

Значення та вживання

i grammatikk: som fungerer som eit nomen (1;
som lagar eit nomen
Приклад
  • eit nominalt setningsledd;
  • nominale suffiks

nomen agentis

іменник середній

Походження

frå latin, av nomen ‘namn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlande’

Значення та вживання

substantiv som er avleidd av eit verb, og som står for personen som utfører verbalhandlinga
Приклад
  • 'murar' er nomen agentis av verbet 'mure'

akkusativ

іменник чоловічий

Вимова

akusˊsativ

Походження

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Значення та вживання

kasus (1 som syner at eit nomen (1 er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Приклад
  • i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ

valhendt

прикметник

Походження

samanheng med valen

Значення та вживання

  1. i overført tyding: famlande, usikker (5)
    Приклад
    • valhendt politikk

valen

прикметник

Походження

samanheng med vale (2

Значення та вживання

  1. kjenslelaus av kulde;
    Приклад
    • valne fingrar;
    • vere valen av kulde
  2. Приклад
    • eit vale smil;
    • ei valen haldning

substantiv

іменник середній

Походження

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Значення та вживання

ord som refererer til skapningar, stader, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen, og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal;
Приклад
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv

eigennamn

іменник середній

Походження

norrønt eiginnafn; etter latin nomen proprium

Значення та вживання

substantiv som er namn på ein einskild person, stad eller ting;
til skilnad frå fellesnamn
Приклад
  • eigennamna ‘Terje’ og ‘Bente’;
  • ‘Den Nationale Scene’ er eit eigennamn