Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Nynorskordboka
44
oppslagsord
nest
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
neste
(
3
III)
Tyding og bruk
lausleg sydd sting
Døme
setje fem nestar i såret
Artikkelside
nest
2
II
adverb
Opphav
norrønt
næst
,
av
nær
(
2
II)
;
same opphav som
neste
(
2
II)
Tyding og bruk
nærmast
Døme
kome nest i rekkja
særleg brukt føre ein
superlativ
(
1
I)
: nærmast etter i rekkjefølgja
Døme
nest siste runde
;
hoppe nest høgast
;
han var nest best i klassa på prøva
Faste uttrykk
nest etter
rett etter
;
nærmast
nest etter Duun liker ho Undset best
;
han gjekk nest etter meg
Artikkelside
neste
3
III
nesta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nesta
Tyding og bruk
sy med lause sting
;
tråkle
(2)
Døme
neste i hop eit skjørt
feste
(
2
II
, 1)
,
kneppe
(
2
II
, 2)
Døme
neste hendene
Artikkelside
sølvplass
,
sylvplass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nest beste plass i ein konkurranse
eller liknande
;
jamfør
sølvmedalje
Artikkelside
sølvmedalje
,
sylvmedalje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
medalje i
sølv
(2)
som blir brukt som utmerking til den nest beste i konkurransar
og liknande
Døme
vinne
sølvmedalje
i OL
Artikkelside
sølv
,
sylv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
silfr, sylfr
Tyding og bruk
edelt og glinsande kvitt, metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
47
;
kjemisk
symbol
Ag
Døme
reint
sølv
legering
(2)
av
sølv
(1)
og anna metall nytta til å lage ulike gjenstandar
Døme
ei mugge i
sølv
gjenstand i
sølv
(2)
Døme
sølv er populært hos antikvitetshandlarane
sølvmedalje
;
nest beste prestasjon
Døme
ho fekk sølv i NM
om eldre forhold: betalingsmiddel
;
rikdom, pengar
Døme
han betalte tre lodd sølv
farge som liknar
sølv
(1)
;
kvitleg, glinsande farge
Døme
ein sykkel i blått og sølv
;
månen skein som sølv
Faste uttrykk
havets sølv
sild
tale er sølv, men tagnad er gull
det er ofte betre å teie enn å seie noko
Artikkelside
andreklasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nest lågaste klassesteg på ein skule
Døme
andreklassa har matte i første time
neste dyraste
klasse
(
1
I
, 5)
på tog, fly eller liknande
Døme
kjøpe billett på andreklasse
Artikkelside
neste
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
næstr
,
av
nær
(
1
I)
;
jamfør
nest
(
2
II)
Tyding og bruk
nærmast følgjande
;
nærmaste i rekkja
Døme
toget stoppar ikkje på neste stasjon
;
eg ser fram til neste gong vi møtest
;
vi gifter oss til neste år
ikkje førstkomande, men den som kjem etter
Døme
eg tek ferie neste fredag, men denne veka skal eg jobbe
Artikkelside
semifinale
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nest siste kamp i ein idrettskonkurranse som blir arrangert etter
utslagsmetoden
, og som avgjer kven som kjem til
finalen
Døme
laget vart slått ut i semifinalen
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100