Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Nynorskordboka
48
oppslagsord
matt
1
I
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
i sjakk: stilling der kongen blir sett
matt
(
2
II
, 1)
;
jamfør
sjakkmatt
Artikkelside
matt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
opphavleg
arabisk
(
shah
)
mat
‘(kongen er) død’
;
jamfør
sjakk
Tyding og bruk
om kongen i sjakk: som er i ei slik stilling at han ikkje kan bergast
Døme
setje den svarte kongen matt
kraftlaus, medteken, slapp, svak
Døme
bli matt etter ein lang skitur
;
eit matt smil
;
det var ei matt stemning på tribunane
glanslaus
;
fargesvak
;
dempa
Døme
velje mellom matt, halvblank og blank måling
;
eit matt lysskin
halvt gjennomskinleg
Døme
matt glas
Artikkelside
matte
3
III
matta
verb
Vis bøying
Opphav
av
matt
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere matt
Døme
matte ut
setje (nokon) sjakkmatt
Artikkelside
semska
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
(som er laga av skinn) som er
semsgarva
(som er laga av skinn) som er handsama på kjøtsida slik at overflata er matt og ru
Døme
ei jakke i semska skinn
;
semska støvlettar
Artikkelside
ulv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ulfr
Tyding og bruk
rovdyr i hundefamilien
;
varg
;
Canis lupus
;
i
fleirtal
: gruppa
Canidae
i hundefamilien
Døme
svolten som ein ulv
;
ein får tute med dei ulvane ein er i lag med
–
gjere som dei ein omgåst
;
ein ulv i saueham
el.
saueklede
–
etter Matt 7,15: (vond, farleg) person som spelar god og snill
Faste uttrykk
einsam ulv
person som held seg for seg sjølv
Artikkelside
två
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þvá
,
samanheng
med
tvag
;
tvett
og
tvette
(
2
II)
Tyding og bruk
vaske
Døme
två golvet, kleda
;
två seg til måltidet
;
två hendene sine
–
òg overf (etter Matt 27,24): seie frå seg all skyld, fri seg frå ansvaret
Artikkelside
time
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tími
‘tid, gong’
Tyding og bruk
tidseining lik
¹⁄₂₄
av eit døgn
Døme
det er 60 minutt i ein time
;
åtte timars arbeidsdag
;
fartsgrensa er 50 km i timen
;
tene, ha, få 95 kr (i) timen
som etterledd i
kilowattime
klokketime
undervisningsperiode, oftast på 40
eller
45 minutt
Døme
få fri siste timen
som etterledd i
norsktime
skuletime
speletime
undervisningstime
tid
(
1
I
, 3)
,
tidspunkt
,
tidsrom
,
stund
Døme
i ellevte timen
–
(etter Matt 20,6–16) el. nyare:
som etterledd i
nattetime
skreddartime
avtale om tidfest stund til å utføre teneste
Døme
få, tinge time hos frisøren
;
eg har time hos legen kl. to
som etterledd i
konferansetime
tannlegetime
Faste uttrykk
ein times tid
om lag ein klokketime
eg blir borte ein times tid
i tolvte timen
i siste liten, svært seint
på timen
straks
timen er komen
tida (då noko avgjerande hender) er inne
Artikkelside
sjakkmatt
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
matt
(
1
I)
Tyding og bruk
om kongen i sjakkspel: posisjon som ikkje lenger kan forsvarast
Faste uttrykk
vere sjakkmatt
vere i ei vonlaus stode
;
heilt ferdig
Artikkelside
salt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
salt
;
samanheng
med
latin
sal
Tyding og bruk
kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet
;
natriumklorid
,
koksalt
Døme
vinne ut salt av sjøvatn
;
setje til salt før steiking
;
strø salt over agurken
kjemisk sambinding bygd opp av
ion
Døme
basiske salt
;
sure salt
Faste uttrykk
ikkje ha/tene til salt i maten
vere svært fattig, tene svært dårleg
eg hadde ikkje til salt i maten
;
dei tener ikkje til salt i maten
saltet på jorda
(etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
strø salt i såret
gjere vondt verre
ta med ei klype salt
ikkje rekne for bokstavleg sanning
vege salt
leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre
Artikkelside
laber
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
nederlandsk
labber
‘slapp’
Tyding og bruk
om vind: spak, nokså svak
matt, dårleg
Døme
laber interesse
;
det er laber stemning i heimen
;
eit labert år i næringa
Faste uttrykk
laber bris
moderat vind med styrke frå 5,5 til 7,9 meter per sekund
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100