Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

lunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnr

Tyding og bruk

  1. rund stokk til underlag for noko som skal slepast eller flyttast fram
    Døme
    • setje båten opp på lunnane
  2. stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
  3. stong til å lyfte tømmer med;
  4. stokk som er underlag i golv og ber plankane;

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar
Artikkelside

lunne 2

lunna

verb

Opphav

av lunn

Tyding og bruk

  1. leggje lunnar som underlag i ein stabel eller liknande
  2. leggje ned lunnar på ein slipp (2
Artikkelside

lunne 3

lunna

verb

Opphav

av lunne (1

Tyding og bruk

køyre saman tømmer og leggje i lunner (1
Døme
  • lunne ved
Artikkelside

sleip 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sleip (2

Tyding og bruk

  1. særleg kollektivt: glatte stokkar eller trestammer til underlag for noko som skal slepast fram;
  3. slags greie til å slepe noko på
    Døme
    • køyre (ein stokk) på sleip – dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden
Artikkelside

lunnende

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlunnendi, av hlunnr ‘lunn’

Tyding og bruk

rett eller føremon som høyrer til ein jordeigedom;
Døme
  • elvefisket var eit lunnende som høyrde til garden

Faste uttrykk

  • med lut og lunnende
    alt som høyrer til ein eigedom;
    med lut og lunnar
    • ho fekk heile garden med lut og lunnende
Artikkelside

med lut og lunnar

Tyding og bruk

med alt som høyrer til eigedomen;
Sjå: lunn, lut
Døme
  • garden er seld med lut og lunnar
Artikkelside

lunne 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lunn

Tyding og bruk

  1. tømmer som er stabla opp, og som skal transporterast vidare;
  2. fast lag eller tett haug med høy eller fôr
Artikkelside