Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
logn
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
logn
Tyding og bruk
vindstille
på vatnet
;
stille
(
1
I
, 1)
Døme
solblank logn
opphald i uvêr
fred, ro
Artikkelside
logn
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
logn
(
1
I)
;
same opphav som
lun
Tyding og bruk
still, roleg
Døme
lognt vêr
;
pusten går jamn og logn
lun
(1)
, varm
Døme
ein logn stad
;
dyrke jord i logne viker
stillfarande
;
sindig, stø
Døme
han var logn av lynne
;
logn humor
Artikkelside
logne
logna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lugna
og
lygna
Tyding og bruk
stilne, spakne
;
gje seg
Døme
vinden lognar
;
striden logna
lune
(
2
II)
Døme
skogen lognar godt for vinden
roe, stagge
Døme
logne nokon
;
mora logna seg
Artikkelside
lun
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
logn
(
2
II)
Tyding og bruk
skjerma mot vêr og vind
;
i ly
;
logn
(
2
II
, 2)
Døme
ei lun krå
;
det er lunare her
brukt som
adverb
:
staden ligg lunt til
høveleg varm
;
mild
(5)
Døme
lune vindar
;
ei lun jakke
stillfarande og morosam
;
godlynt
,
koseleg
(2)
,
hyggjeleg
(2)
Døme
eit lunt smil
;
han har lun humor
;
ho er ei lun dame
brukt som adverb:
smile lunt
Artikkelside
lon
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lón
;
samanheng
med
logn
(
2
II)
Tyding og bruk
lang, djup høl
Artikkelside
lygne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
logn
(
2
II)
Tyding og bruk
stad der vinden ikkje kjem til
;
logn stad
Døme
ei lygne for nordavinden
feitthinne på vatn
Artikkelside
dus
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dús
‘logn’
;
sjå
duse
(
2
II)
Tyding og bruk
opphald, løye i uvêret
pause, stans i arbeidet
Artikkelside