Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
180 treff
Nynorskordboka
180
oppslagsord
kyrkje
2
II
,
kyrke
kyrkja, kyrka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kyrkja
Tyding og bruk
klemme over halsen
;
kjøve
(1)
,
kverke
(
2
II)
Døme
kragen kyrkjer meg
om klede, reimar
og liknande
: knipe, klemme
;
snøre saman
svelgje med møde
Artikkelside
kyrkje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kirkja
,
gjennom
gammalengelsk
cirice, cyrice
;
frå
gresk
kyri
(
a
)
kon
‘som høyrer Herren til’, av
kyrios
‘herre, gud’
Tyding og bruk
bygning for kristen gudsteneste
;
gudshus
Døme
gå i kyrkja
;
byggje ny kyrkje
som etterledd i ord som
arbeidskyrkje
domkyrkje
stavkyrkje
kriste samfunn
Døme
vere prest i Den norske kyrkja
som etterledd i ord som
folkekyrkje
frikyrkje
Faste uttrykk
den katolske kyrkja
verdsomspennande kyrkjesamfunn som har
paven
som overhovud
den kristne kyrkja
alle kristne kyrkjesamfunn
Artikkelside
truande
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tru
(
3
III)
Tyding og bruk
som trur
;
religiøst (eller ideologisk) overtydd
;
omvend
(3)
Døme
truande folk
;
vere truande kristen
;
truande kommunistar
brukt som
substantiv
:
dei truande strøymde til kyrkja
som ein må tru på
;
påliteleg
;
tenkjeleg
(2)
Døme
ein truande kar
;
truande vitnemål
;
det er lite truande
som er i stand til å gjere noko, særleg noko tvilsamt
Døme
dei er truande til litt av kvart
;
ho er truande til å bruke vald
Faste uttrykk
stå til truande
vere å tru på (utan at ein har prov)
orsakinga står ikkje til truande
;
veljarane får avgjere om lovnaden står til truande
Artikkelside
dørstokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tverrtre
som dannar botn i ein
dørkarm
;
terskel
(1)
Døme
lakkere dørstokken
brukt i uttrykk for å gå inn eller ut, la noko eller nokon kome inn, vitje nokon
eller liknande
Døme
gjestene stig over dørstokken til det ærverdige hotellet
;
naboane kom aldri innanfor dørstokken
;
dei sleppte ingen fotograf over dørstokken
Faste uttrykk
trakke/trø ned dørstokken
vitje svært ofte
dei trødde ikkje ned dørstokken i kyrkja
;
eg trakkar ned dørstokken på biblioteket
Artikkelside
seminar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘planteskule’, av
semen
‘frø’,
opphavleg
‘stad der ein legg ned (kunnskaps)frø’
Tyding og bruk
undervisningsform med vekt på praktiske øvingar og diskusjon
Døme
halde seminar over grammatiske emne
;
undervisninga på faget er ei blanding av førelesingar, seminar og gruppearbeid
møte med faglege innlegg og diskusjonar
Døme
reise på seminar med jobben
presteskule i den romersk-katolske kyrkja
avdeling for praktiske øvingar ved universitet og høgskular
Døme
praktisk-pedagogisk seminar
;
praktisk-teologisk seminar
eldre nemning for skule som utdannar lærarar
Artikkelside
universell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
som femnar om eller gjeld for heile verda (eller universet)
;
verdsomfattande
Døme
universelt samarbeid
som eksisterer under alle forhold eller til alle tider
;
allmenn
Døme
universelle prinsipp for rett og gale
som kan nyttast av alle
Døme
tilkomsten til kyrkja er universelt forma ut
Faste uttrykk
universell utforming
utforming av produkt, bygningar eller anna på ein slik måte at dei i størst mogleg grad kan nyttast av alle
universell utforming av nettsider
;
krav om universell utforming av nye bygg
Artikkelside
truvedkjenning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vedkjenne seg ei religiøs tru
samla framstilling av hovudpunkta i ei religiøs tru, særleg den kristne
Faste uttrykk
den apostoliske truvedkjenninga
truvedkjenning
frå 500-talet som blir sagd fram i kyrkja ved kvar høgmesse og ved dåp
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
securus
‘sutlaus’
Tyding og bruk
som ikkje fører med seg fare eller risiko
;
ufarleg, trygg
Døme
isen er sikker
;
byggje betre og sikrare vegar
;
her er det sikkert for flaum
;
ha ei sikker stilling
som etterledd i ord som
brannsikker
frostsikker
skotsikker
trafikksikker
til å stole på
;
påliteleg
Døme
det er viktig å få rask og sikker hjelp
;
eit sikkert middel mot forkjøling
;
sikre teikn og varsel
;
dra sikre slutningar
;
sikkert og visst
brukt som
adverb
: etter alt å døme
;
truleg
Døme
ho er sikkert komen
som ikkje er i tvil
;
urikkeleg
, overtydd
Døme
ha sikker tru på noko
;
han er sikker på at alle kjem
;
dei var sikre på at barna var heime
som ikkje er ustø eller vaklande
;
stø
Døme
vere sikker på handa
brukt som
adverb
:
skyte sikkert
Faste uttrykk
sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kyrkja
heilt sikkert, heilt sant
dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
sikre papir
verdipapir med liten risiko
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
Artikkelside
samanføying
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å føye eller bli føyd saman
Døme
samanføying av bord og plank
samband av ihopsette delar
;
skøyt
(1)
Døme
taksperrene gliper i samanføyingane
Faste uttrykk
knake i samanføyingane
vere nær ved å falle frå kvarandre
den gamle kyrkja byrjar å knake i samanføyingane
vere nær ved å ta slutt
samarbeidet knaka i samanføyingane
Artikkelside
reformere
reformera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘forme på nytt’
Tyding og bruk
gjere betre
;
endre
Døme
reformere samfunnet
;
det er naudsynt å reformere lovverket
brukt som adjektiv: som er blitt endra eller betra
Døme
ei reformert lære
brukt som substantiv: tilhengjar av den reformerte kyrkja
Døme
både katolikkar og reformerte var med på møtet
Faste uttrykk
den reformerte kyrkja
dei protestantiske trussamfunna som vart grunnlagde av Zwingli og Calvin
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100