Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kurator

substantiv hankjønn

Uttale

kuraˊtor, i fleirtal kuraˊtorar eller kuratoˊrar

Tyding og bruk

kunstkunnig person som vel ut kunst til kunstutstilling eller kunstsamling;
jamfør kuratere
person som tek vare på interessene til ein annan person;
verje (1, 1). formynder;
jamfør sosialkurator

kuratere

kuratera

verb

Opphav

jamfør kurator

Tyding og bruk

velje ut, arrangere og presentere ei utstilling eller samling av noko

Døme

han kuraterer ei utstilling med samtidskunst

brukt som adjektiv:
- eit kunstnarleg kuratert program