Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
kultstatus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særskilt, høg
status
(1)
som noko eller nokon oppnår i ei gruppe
;
jamfør
kultfigur
(1)
og
kultfilm
Døme
boka fekk raskt kultstatus
;
fotballspelaren nyt kultstatusen i klubben
Artikkelside
kultfilm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
film som appellerer sterkt til ei gruppe og har fått
kultstatus
Døme
dei viste kultfilmen på filmklubben
Artikkelside
kult
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
colere
‘dyrke’
Tyding og bruk
religiøs tilbeding i form av
rituell
handling, ofte i fellesskap
;
praktisk utøving av religion
;
kultus
brukt som etterledd i ord som
fruktbarheitskult
keisarkult
religiøs rørsle eller
sekt
(
1
I
, 1)
som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
Døme
dei vaks opp i ein kult
;
kulten var ein skikkeleg pengemaskin
gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé
;
jamfør
kultfilm
og
kultstatus
Døme
det vaks opp ein kult omkring bandet
;
kulten av fans
Artikkelside
kultfigur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kult
(
1
I)
Tyding og bruk
person eller karakter, ofte artist eller skodespelar, som appellerer sterkt til ei gruppe menneske
;
jamfør
kultstatus
Døme
han vart ein kultfigur i undergrunnsmiljøet
;
ho er ein kultfigur i næringslivet
figur eller statue som blir tilbeden som ein del av ein
kult
(
1
I
, 1)
Døme
kultfiguren i tre stod i tempelet
Artikkelside