Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

korrekt

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør korrigere

Tyding og bruk

  1. som ikkje vik av frå sanninga;
    som stemmer med røynda;
    Døme
    • gje korrekte opplysningar;
    • eit korrekt sitat
  2. etter reglane;
    Døme
    • korrekt framferd;
    • ein korrekt herre

riktigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at noko er riktig eller korrekt
Døme
  • utsegna medfører riktigheit;
  • sjekke riktigheita av informasjonen

riktig

adjektiv

Opphav

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Døme
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Døme
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt

presis

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin praecidere ‘hogge, skjere av’

Tyding og bruk

  1. nøyaktig, korrekt
    Døme
    • ei presis tyding
    • brukt som adverb:
      • arbeide presist
  2. Døme
    • vere presis til måltida
  3. brukt som adverb, særleg om tidspunkt: akkurat
    Døme
    • møtet byrjar presis klokka fem

politisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld politikk
Døme
  • eit politisk parti;
  • prisane er eit politisk spørsmål
  • brukt som adverb:
    • vere politisk interessert;
    • ei politisk medviten kvinne

Faste uttrykk

  • politisk fange
    person som er fengsla på grunn av politisk overtyding eller (påstått) politisk verksemd
  • politisk geografi
    lære om statar, makttilhøve og politiske einingar
  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådande oppfatningar

heite 2

heita

verb

Opphav

norrønt heita

Tyding og bruk

  1. ha til namn
    Døme
    • han heiter Mohamed;
    • kva heiter du?
    • ho heiter Eli etter bestemor si;
    • kva heitte firmaet du arbeidde for?
    • hovudstaden i Noreg heiter Oslo;
    • det fjellet heiter Oksskolten;
    • avisa heiter Agderposten;
    • det er så sant som eg heiter Sara
  2. Døme
    • det er noko som heiter moral;
    • det er ikkje noko som heiter vil ikkje;
    • ho er veldig interessert i alt som heiter sport;
    • dei eig ikkje det som heiter samvit;
    • jobben tappa meg for alt som heiter energi
  3. ha som (korrekt) språkleg nemning
    Døme
    • kva heiter ‘tog’ på tysk?
    • det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • det heiter så
    folk seier at det er slik;
    slik er tradisjonen
    • det heitest så at han skal gifte seg;
    • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
  • heite seg
    bli sagt
    • det heiter seg at han drog til Amerika
  • som det heiter
    som det blir kalla;
    som det ofte blir sagt
    • ho er designar, som det heiter;
    • ærlegdom varer lengst, som det heiter

nøyaktig

adjektiv

Opphav

av lågtysk noch(h)aftik, nochachtik ‘tilstrekkeleg’; samanheng med nøye (1

Tyding og bruk

  1. heilt korrekt;
    presis
    Døme
    • gje opp nøyaktig adresse;
    • ei nøyaktig etterlikning
  2. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Døme
    • klokka er nøyaktig fire;
    • nøyaktig like mykje
  3. grundig, omhyggeleg
    Døme
    • vere nøyaktig i arbeidet sitt;
    • nøyaktige granskingar

klarspråk, klårspråk

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 frå svensk; jamfør klar (1

Tyding og bruk

  1. klart språk;
  2. korrekt, klart og brukartilpassa språk

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen, bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med røyndomen, sann;
    høveleg, passande;
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • skrive rett;
    • løyse oppgåva rett;
    • hugse rett;
    • alt gjekk rett for seg;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • den rette sida av dukenden finaste sida;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • dei rette foreldra minedei eigenlege foreldra; mots adoptivforelder
  3. Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  4. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  5. Døme
    • rett no eller rettnosjå rettno;
    • rett nok eller rettnoksjå rettnok;
    • rett utanfor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • rett lenge
    svært eller nokså lenge
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt, brått
  • rett vinkel
    vinkel på 90°