Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

koordinere

koordinera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin co- og ordinare ‘ordne’; jamfør ko-

Tyding og bruk

få til å verke saman;

jamfør koordinerande

Døme

koordinere ulike tiltak

koordinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør koordinere

Tyding og bruk

det å koordinere;

Døme

trene for å betre koordinasjonen

samordne

samordna

verb

Opphav

av sam- og ordne

Tyding og bruk

få til å verke saman;

Døme

samordne alle gode krefter;
dei samordna arbeidet

brukt som adjektiv:
- samordna utbering av brev og pakker;
- samordna lønsoppgjer

koordinering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å koordinere;

samordning, samspel (2)

Døme

få til betre koordinering av hjelpearbeidet

samkøyre

samkøyra

verb

Tyding og bruk

arbeide med noko saman;

drive noko i fellesskap;

koordinere, samordne

Døme

kraftverka i regionen samkøyrer;
dei er godt samkøyrde

brukt som adjektiv:
- samkøyrde forklaringar