Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kooperativ 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

ko-oˊperativ eller koˊperativ

Tyding og bruk

verksemd som er driven i kooperasjon;

kooperativ 2

adjektiv

Uttale

ko-oˊperativ eller koˊperativ

Tyding og bruk

som byggjer på kooperasjon;

samverkande, felles

sosial bustadbygging

Tyding og bruk

særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader;

Sjå: sosial

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

som er skikka til å leve i lag med andre
Døme
- vere ein sosial natur
om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
motsett solitær (2, 2)
Døme
- sosiale insekt
som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Døme
- dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
- dei sosiale ulikskapane må vekk;
- landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

sosial bustadbygging
særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
sosial dumping
situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
bruk av sosial dumping;
sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
sosiale utgifter
utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
sosialt arbeid
arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
sosialt medium
teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
dele ei historie i eit sosialt medium;
vere aktiv på sosiale medium

kooperatør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

medlem i kooperativ (2 samskipnad
sjef for eller tilsett i samvirkelag