Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

komplisert

adjektiv

Opphav

av komplisere

Tyding og bruk

innfløkt, ugrei (1);
vanskeleg
Døme
  • ei komplisert sak;
  • arbeidet er meir komplisert enn ein først trudde

komplisere

komplisera

verb

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin complicare ‘vikle saman’

Tyding og bruk

gjere innfløkt eller vanskeleg;
lage ugreie
Døme
  • komplisere situasjonen

sofistikert

adjektiv

Opphav

av engelsk sophisticated

Tyding og bruk

  1. (overdrive) elegant;
    Døme
    • sofistikerte klede
  2. avansert, komplisert
    Døme
    • nytte sofistikerte metodar

sjeleskildring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skildring av sjelelivet
Døme
  • ein roman med komplisert sjeleskildring

kulturrelativisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å sjå alle kulturar og samfunn som likeverdige og forstå dei på deira eigne premiss
Døme
  • toleranse er kjerneverdien i kulturrelativismen;
  • begrepet kulturrelativisme er komplisert

vidløftig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med løp

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein vidløftig framgangsmåte

innfløkt

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt flǿkja ‘gjere flokete’

Tyding og bruk

komplisert, innvikla, vanskeleg
Døme
  • eit innfløkt problem;
  • innfløkte formuleringar

meisterhjerne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særs intelligent person som står bak ein komplisert operasjon
Døme
  • meisterhjernen bak valsigeren

samansett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er sett saman;
    Døme
    • nemnda var samansett av folk frå fleire parti;
    • samansette ord
  2. innfløkt, komplisert
    Døme
    • ha ein samansett natur

geometri

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘jordmåling’; jamfør -metri

Tyding og bruk

  1. grein av matematikken som tek for seg romstorleikar (linjer, flater, rom)
  2. geometrisk utforming
    Døme
    • produkt med komplisert geometri