Розширений пошук

187 результатів

Словник нюношка 187 oppslagsord

kaffi

іменник чоловічий

Походження

gjennom fransk café, tysk Kaffee og tyrkisk qahvé; frå arabisk qahwa

Значення та вживання

  1. (heile eller malne) bønner frå kaffitreet
    Приклад
    • rå kaffi;
    • brend kaffi;
    • male kaffi
  2. drikk av brend kaffi (1) og kokande vatn
    Приклад
    • trekte kaffi;
    • kan du koke kaffi til oss?
    • kaffi og kaker;
    • drikke kaffi med sukker og fløyte
  3. porsjon med kaffi (2)
    Приклад
    • be om to kaffi på kafé
  4. lett måltid (til dømes småkaker) med kaffi til
    Приклад
    • vere beden til kaffi

Фіксовані вирази

  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk

tynn

прикметник

Походження

norrønt þunnr

Значення та вживання

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Приклад
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden;
    • isen er tynnare lenger ute
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Приклад
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Приклад
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • eg bad om å få den tynnaste målinga dei hadde
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Приклад
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Приклад
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Приклад
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Приклад
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Фіксовані вирази

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is

veik 2

прикметник

Походження

norrønt veikr; samanheng med vike (1

Значення та вживання

  1. som ikkje har fysisk styrke;
    Приклад
    • veik i armane;
    • ha ein veik rygg;
    • vere veik og sjukleg
  2. som manglar makt eller autoritet;
    Приклад
    • ei veik regjering;
    • ha ein veik karakter;
    • han vart for veik i innspurten
  3. lite dugande;
    dårleg
    Приклад
    • eit veikt punkt i framstillinga
  4. utan styrke;
    utvatna;
    Приклад
    • veik lukt;
    • veik kaffi

dugnadsgruppe

іменник жіночий

Походження

av dugnad

Значення та вживання

gruppe med personar som uløna og frivillig gjer eit arbeid for eit særskilt tiltak
Приклад
  • gapahuken er bygd av dugnadsgruppa;
  • dugnadsgruppa syter for kaffi og vaflar

svart 2

прикметник

Походження

norrønt svartr

Значення та вживання

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Приклад
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Приклад
    • den svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Приклад
    • midt i svartaste skogen
  4. skiten, urein
    Приклад
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Приклад
    • svart av folk
  6. Приклад
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Приклад
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Приклад
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Приклад
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Приклад
    • for svarte svingande!

Фіксовані вирази

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for

dårleg

прикметник

Походження

norrønt dáligr

Значення та вживання

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Приклад
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårlegare enn i går;
    • ho er dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Приклад
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Приклад
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Приклад
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Приклад
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Приклад
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Приклад
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort

sterk

прикметник

Походження

norrønt sterkr

Значення та вживання

  1. som har stor kraft;
    Приклад
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Приклад
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Приклад
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Приклад
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Приклад
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Приклад
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Приклад
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Приклад
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Приклад
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Приклад
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Фіксовані вирази

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

fjerding

іменник чоловічий

Походження

norrønt fjórðungr

Значення та вживання

  1. eldre nemning for firedel
    Приклад
    • ein fjerding av kaka
  2. eldre nemning for firedels mil
    Приклад
    • det er ein fjerding dit
  3. eldre nemning for firedels tønne;
    Приклад
    • ein fjerding sild
  4. eldre nemning for firedels skålpund
    Приклад
    • ein fjerding kaffi
  5. eldre nemning for ein firedel av slakt
    Приклад
    • kjøpe ein fjerding
  6. om eldre forhold: administrativt distrikt

nykverna

прикметник

Значення та вживання

som nyleg er kverna eller malen
Приклад
  • nykverna kaffi luktar godt

by på

Значення та вживання

Sjå: by,
  1. tilby mat eller drikk
    Приклад
    • by på kaffi
  2. føre med seg;
    ha (eit visst trekk)
    Приклад
    • arbeidet baud på store utfordringar;
    • byen baud på eit pulserande liv
  3. gje bod (3)
    Приклад
    • by på ein antikk vase