Розширений пошук

62 результатів

Словник нюношка 62 oppslagsord

juridisk

прикметник

Походження

av latin juridicus

Значення та вживання

som gjeld rettsvitskap eller rettsstell;
Приклад
  • juridisk fakultet;
  • søkje juridisk hjelp;
  • ein juridisk bindande avtale

Фіксовані вирази

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikkje er ein fysisk person, men ein institusjon med juridiske rettar og plikter, til dømes ein stat, ein kommune, eit firma eller ein samskipnad

elektronisk

прикметник

Значення та вживання

som gjeld eller byggjer på elektronikk (3)

Фіксовані вирази

  • elektronisk brev
    einskilt dokument eller brev av elektronisk post;
    jamfør e-brev
  • elektronisk databehandling
    eldre nemning for behandling av data med elektroniske hjelpemiddel, særleg datamaskin;
    jamfør EDB
  • elektronisk handel
    handel av produkt eller tenester gjennom elektroniske system som internett;
    jamfør e-handel
  • elektronisk krigføring
    bruk eller øydelegging av mellom anna elektroniske sambandsmiddel i krig
  • elektronisk musikk
    musikk som er framstilt elektronisk;
    elektronika
  • elektronisk post
    system for utveksling av elektroniske dokument, brev og meldingar;
    jamfør e-post
  • elektronisk sigarett
    elektronisk apparat som liknar på ein sigarett til inhalering av fordampa smakstilsett væske som inneheld nikotin;
    jamfør e-sigarett
  • elektronisk signatur
    signering av dokument gjennom elektroniske system som internett;
    jamfør e-signatur
    • juridisk bindande avtalar med elektronisk signatur
  • elektronisk spor
    spor (1, 1) etter elektronisk aktivitet

jus 2, juss

іменник чоловічий

Походження

frå latin ‘rett’

Значення та вживання

lære om rettsreglar og juridisk metode;
rettslære, rettsvitskap, lovkunne
Приклад
  • studere jus;
  • vere professor i jus

tolkingslære

іменник жіночий

Значення та вживання

lære om systematisk tolking av ytringar og påstandar;
Приклад
  • teologisk tolkingslære;
  • juridisk tolkingslære

språk

іменник середній

Походження

av lågtysk sprake

Значення та вживання

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Приклад
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Приклад
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Приклад
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Приклад
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Фіксовані вирази

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

umoglegskap, umogelegskap

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. det å vere umogleg
    Приклад
    • at laget skal vinne, er nesten ein umoglegskap
  2. juridisk omstende som gjer at ein part i ei avtale ikkje kan oppfylle krava
    Приклад
    • ein økonomisk umoglegskap

teknisk

прикметник

Походження

gjennom fransk og tysk, frå latin; jamfør teknikk

Значення та вживання

  1. som gjeld teknikk (1);
    som gjeld metodikken som gjer at noko blir laga, blir utført eller at noko verkar
    Приклад
    • den tekniske utviklinga skjer fort;
    • ein teknisk feil var årsaka til straumbrotet
  2. som gjeld teknikk (2) eller innøvd praktisk dugleik
    Приклад
    • teknisk sett var det bra;
    • ein teknisk fotballspelar;
    • det er teknisk uråd å få det til
  3. som gjeld formelle krav eller føresetnader;
    praktisk
    Приклад
    • teknisk er det mogleg, men juridisk tilrår eg det ikkje;
    • teknisk sett er han framleis tilsett, sjølv om han forlét stillinga si førre veke

Фіксовані вирази

  • teknisk knockout
    det at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen

skiten, skitten

прикметник

Походження

norrønt skitinn; av skite (2

Значення та вживання

  1. som ikkje er rein;
    møkete, tilsulka
    Приклад
    • vere skiten på hendene;
    • skitne handklede
  2. (moralsk) upassende, ofte seksuell
    Приклад
    • skitne løyndomar;
    • hald dei skitne tankane dine for deg sjølv
  3. som er moralsk eller juridisk suspekt
    Приклад
    • ein skiten handel;
    • skitne knep

rettshjelp

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. rettskunnig hjelp
  2. institusjon som gjev rettskunnig hjelp

Фіксовані вирази

  • fri rettshjelp
    statleg rettshjelp i form av gratis advokathjelp og anna juridisk hjelp

person

іменник чоловічий

Походження

norrønt persóna; frå latin

Значення та вживання

  1. Приклад
    • hytta har plass til seks personar
  2. figur i film, roman eller liknande
  3. i jus: samanslutning eller individ som har rettar og plikter etter lova;
  4. i grammatikk: trekk knytt til visse pronomen (i somme språk òg til verb) som viser at bodskapen gjeld avsendaren/avsendarane (1. person), mottakaren/mottakarane (2. person), eller den/det/dei det blir snakka om (3. person)
    Приклад
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person fleirtal

Фіксовані вирази

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til
    • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
    • ‘du’ er 2. person eintal
  • første person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei som snakkar
    • det personlege pronomenet i første person eintal er ‘eg’;
    • ‘vi’ er 1. person fleirtal
  • i eigen person
    sjølv;
    utan avløysar
    • statsministeren møtte i eigen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den, det eller dei det blir snakka om
    • det personlege pronomenet i tredje person fleirtal er ‘dei’;
    • ‘han’, ‘ho’ og ‘det’ er 3. person eintal