Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

jekk

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk jack, av personnamnet Jack, familiær form for John

Tyding og bruk

reiskap, ofte med hydraulisk (2) pumpe, brukt til å lyfte tunge ting med
flaskeopnar;
jamfør øljekk
i poker: det å jekke (2)

jekke

jekka

verb

Tyding og bruk

lyfte med jekk (1)
Døme
- lokomotivet vart jekka på plass på skjenegangen
i poker: be om at potten blir overført til ny omgang, ved å seie ‘jekk’

Faste uttrykk

jekke opp
- heve (1)
  jekke opp ein bil
- heve (2)
  jekke opp lønsnivået
- ta av kork
  jekke opp flaska
jekke seg ned
dempe seg, bli mindre kjepphøg
jekke seg opp
kjekke seg, briske seg

øljekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flakseopnar for ølflasker;

jamfør jekk (2)

donkraft

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk dumkraft, av dume ‘tommelfinger, tagg i tannhjul’

Tyding og bruk

lyfteapparat til å lyfte tunge ting med (med handkraft);