Розширений пошук

2 результатів

Словник нюношка 2 oppslagsord

intonere

intonera

дієслово

Походження

av latin , opphavleg intonare ‘dundre, larme’

Значення та вживання

  1. fastsetje tonen
  2. byrje eit musikkstykke;
    stemme i ein song
    Приклад
    • orkesteret intonerte «Mellom bakkar og berg»

intonasjon

іменник чоловічий

Походження

frå fransk; jamfør intonere

Значення та вживання

  1. i musikk: fastsetjing av ein tone (med eit instrument eller med røysta)
    Приклад
    • songaren hadde ein presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering for å få alle røystene i instrumentet til å klinge godt saman
    Приклад
    • dei brukte lang tid på montering og intonasjon av orgelet
  3. i språkvitskap: setningsmelodi, tonegang