Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
innmark
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mark
(
1
I
, 2)
som ligg nær ein gard, ofte inngjerda og dyrka
;
motsett
utmark
Døme
garden var på 200 mål innmark
Artikkelside
gard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
garðr
Tyding og bruk
eigedom på
landet
(
1
I)
med hus for menneske, husdyr og avlingar og med
innmark
og
utmark
Døme
garden Haug
;
folket på garden
;
drive eigen gard
;
livet heime på garden
;
det tunge arbeidet på garden
som etterledd i
bondegard
fjellgard
odelsgard
prestegard
inngjerda jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
hønegard
kyrkjegard
vingard
open plass mellom
eller
ved hus
;
gardsplass
Døme
gå ut i garden for å leike
som etterledd i ord som
bakgard
luftegard
skulegard
større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
Døme
garden manglar heis
som etterledd i ord som
bygard
hjørnegard
leigegard
gjerde
(
2
II
, 1)
;
led
(
4
IV)
Døme
hoppe over garden
som etterledd i ord som
skigard
steingard
brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde
i ord som
manngard
tanngard
Faste uttrykk
der i garden
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
ikkje noka overrasking der i garden
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
til gards
til
garden
kome til gards
;
invitere til gards
;
velkomen til gards!
Artikkelside
teig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
teigr
Tyding og bruk
utskifta, avgrensa, mindre jordstykke i innmark
eller
utmark
som etterledd i ord som
skogteig
slåtteteig
om
eldre
forhold
: kvart av dei (like store) stykka som eit jordstykke er delt i (slik at kvar del ligg mellom delar som andre eig eller bruker)
;
jamfør
teigblanding
stykke av eng som ein slår på éin gong
i
overført tyding
: del, sektor (av arbeid, verksemd, samfunnsliv)
Døme
dette er ein uutforska teig
del av tekst på avis-
eller
bokside
;
spalte
(
1
I
, 2)
Døme
ho har ein fast teig i lokalavisa
Artikkelside
utgard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gjerde (i det heile)
;
gjerde mellom innmark og utmark
Artikkelside
innmarksbeite
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
beite
(
3
III
, 2)
på
innmark
Døme
ha sauene på innmarksbeite
Artikkelside
heimemark
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mark nærmast garden
;
innmark
Døme
bruke heimemark og fjellvidder til beite
Artikkelside
bø
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bǿr
;
same opphav som
by
(
1
I)
Tyding og bruk
innmark
rundt ein
gard
(1)
Døme
gardane ligg bø i bø
;
sleppe kyrne ut på bøen
i gardsnamn:
bondegard
Artikkelside
bøgard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bø
(
1
I)
Tyding og bruk
gard
(5)
, gjerde mellom
innmark
og
utmark
Døme
dei var komne nesten heim til bøgarden før regnet kom
Artikkelside