Розширений пошук

2116 результатів

Словник нюношка 2116 oppslagsord

in, inn 1

прикметник

Походження

av engelsk in

Значення та вживання

populær;
moderne;
jamfør inne (6)
Приклад
  • gammaldans er in;
  • denne moten er ikkje in lenger

inn 2

прислівник

Походження

norrønt inn

Значення та вживання

  1. brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
    Приклад
    • kom inn!
    • puste inn;
    • fare inn til byen;
    • skipet dreiv inn mot kysten;
    • sende inn eit bidrag til konkurransen
  2. brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
    Приклад
    • pakke inn pakka;
    • gjerde inn eigedomen
  3. brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
    Приклад
    • redaktøren tok inn artikkelen
  4. brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
    Приклад
    • koke inn;
    • tørke inn
  5. brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
    Приклад
    • melde seg inn i laget;
    • gå inn som eigar i selskapet
  6. brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
    Приклад
    • krevje inn pengar;
    • hale inn ein fisk
  7. brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
    Приклад
    • ringje inn helga;
    • august gjekk inn med regn
  8. brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
    Приклад
    • smøre inn kroppen med solkrem
  9. brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
    Приклад
    • køyre inn ein hest;
    • øve inn ei rolle;
    • kome inn i arbeidet
  10. brukt i tidsuttrykk
    Приклад
    • eit stykke inn på 1950-talet;
    • til langt inn i tjueåra
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innanfor
    Приклад
    • båten kom inn fjorden;
    • kome inn døra

Фіксовані вирази

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • gå inn på
    1. ta (nærare) for seg
      • dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
    2. samtykkje i
      • gå inn på ei avtale
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • inn i
    med retning innover
    • dei gjekk inn i huset;
    • fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
    • spikaren gjekk inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • dei trengde seg inn på hennar einemerke
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • han pressa ho inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • setje inn
    1. plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    2. fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    3. plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    4. plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    5. la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    6. gni og få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    7. ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn;
      • stormen sette inn for fullt
    8. bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn;
      • setje alt inn på noko
    9. lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje seg inn i
    orientere seg om
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • sirkle inn
    1. setje ein sirkel rundt
    2. fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    3. avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • sovne inn
    1. gå frå vaken til sovande tilstand;
      falle i søvn
  • ta noko inn over seg
    ta på alvor;
    ta noko tungt
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg

flette 4

fletta

дієслово

Походження

norrønt flétta; samanheng med falde

Значення та вживання

  1. tvinne saman bøyelege trådar i eit visst mønster
    Приклад
    • flette korger;
    • flette håret
  2. i overført tyding: føye (1)
    Приклад
    • flette inn ein kommentar

smørbit

іменник чоловічий

Значення та вживання

lite stykke smør;
Приклад
  • bland inn smørbitane i mjølet;
  • det er berre ein liten smørbit att i kjøleskapet

tilordne

tilordna

дієслово

Значення та вживання

få til å høyre saman med;
plassere inn under
Приклад
  • å tilordne ein fagterm meining;
  • bli tilordna ein fastlege

fylle 2

fylla

дієслово

Походження

norrønt fylla; av full

Значення та вживання

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Приклад
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Приклад
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Приклад
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Фіксовані вирази

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    1. leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    2. ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    1. skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    2. gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga

dra inn

Значення та вживання

Sjå: dra
  1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
    Приклад
    • her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
    • dra inn kommunane i prosjektet;
    • familien vart òg dregen inn i skandalen
  2. oppheve, avskipe, beslagleggje
    Приклад
    • dra inn legelisensen til nokon

dra, drage

draga

дієслово
розділений інфінітив: draga

Походження

norrønt draga

Значення та вживання

  1. trekkje (1) mot seg;
    rykkje (til seg), hale (3
    Приклад
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra garn;
    • han dreg hardt i døra;
    • ho drog han innåt seg;
    • hale og dra!
    • kan du dra litt i tauet?
  2. slepe (noko) tungt med eller etter seg;
    Приклад
    • hesten dreg vogna opp bakken;
    • dra på bagasje;
    • lære oksen å dra plogen;
    • ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
    • dra båten opp på land
  3. fare til ein annan stad;
    Приклад
    • eg dreg bort i helga;
    • dra ut på landet;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dei drog heim tidleg;
    • båten dreg vidare nordover;
    • det gjer vondt å dra frå familien
  4. føre frå ein stad til ein annan
    Приклад
    • dra frå gardinene;
    • han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
    • dra ut skuffa;
    • faren drog guten inn på badet;
    • ho dreg dyna over ungane;
    • dra fram ein stol
  5. gje drivkraft til;
    Приклад
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  6. fare lausleg over med handa;
    Приклад
    • dra handa over andletet;
    • ho drog handa gjennom håret;
    • gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
  7. ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
    Приклад
    • dra kniven;
    • dra sverdet;
    • han dreg fram eit lite kamera;
    • kunden drog fram lommeboka for å betale
  8. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Приклад
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet;
    • munnen drog seg til eit smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Приклад
    • kjenne seg dregen mot nokon;
    • konserten dreg fulle hus;
    • merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
    • diktaren dreg folk til festivalen
  10. kome fram til;
    Приклад
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
    • begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
  11. gjere lenger;
  12. suge inn, trekkje inn;
    ta eit drag (4)
    Приклад
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • dra inn lukta av noko
  13. vinne, samle
    Приклад
    • dra lærdom av ulykka;
    • dra nytte av tidlegare erfaringar;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  14. ta klede av eller på
    Приклад
    • dra på seg buksa;
    • dra av seg sokkane;
    • dra gensaren over hovudet
  15. kome inn på;
    trekkje fram, ta opp
    Приклад
    • leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
    • det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
  16. gjere haltande rørsle
    Приклад
    • dra føtene etter seg
  17. i idrett: liggje fremst (og styre farten)
    Приклад
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  18. Приклад
    • dra 3 frå 5
  19. utleie, rekne (ut)
    Приклад
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  20. om vêr: bevege seg over eit område
    Приклад
    • vinden drog gjennom gata
  21. Приклад
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg

Фіксовані вирази

  • dra etter seg
    føre (noko) med seg;
    ha som verknad
    • teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    semjast, samarbeide
    • dei dreg godt i hop
  • dra inn
    1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
      • her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
      • dra inn kommunane i prosjektet;
      • familien vart òg dregen inn i skandalen
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
      • dra inn legelisensen til nokon
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine;
    • alle må dra lasset saman
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    1. auke farten
      • det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
    2. smørje tjukt på;
      overdrive
      • eg liker å dra på litt for å få ei god historie
    3. ta hardt i;
      trykkje til
      • koret dreg på litt ekstra i refrenga
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
    • ho drog lenge på det før ho svarte
  • dra på seg
    skaffe seg (noko uynskt);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg stor gjeld;
    • dra på seg raudt kort;
    • dra på seg ein skade
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg på morgonen
    2. kare seg, kreke seg
      • han drog seg bort til glaset;
      • ho drog seg fram til døra;
      • dei drog seg opp av senga
    3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
      • troppane drog seg attende til trygg grunn;
      • fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
      • etter istida drog isen seg attende;
      • han merka at ho drog seg unna han;
      • kan du sjå å dra deg vekk?
    4. lide (1, 1), gå (1, 10)
      • klokka dreg seg mot midnatt;
      • det drog seg mot kveld
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor, spisse seg til
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
      • han drog seg til att etter feberen
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra til
    1. stramme
      • ho drog til tauet
    2. slå (nokon), gje eit slag
      • dra til nokon midt i ansiktet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
      • etteforskinga dreg ut
    2. hale ut;
      dryge
      • spelarane dreg ut tida
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk

og 2

сурядний сполучник

Вимова

å, åg

Походження

norrønt ok

Значення та вживання

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Приклад
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Приклад
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Приклад
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Приклад
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Приклад
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Приклад
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Приклад
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Приклад
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Приклад
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Приклад
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Приклад
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Фіксовані вирази

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall

kodenøkkel, kodenykel

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. kode (2, 2) som gjev tilgjenge til noko;
    jamfør nøkkel (3)
    Приклад
    • ein kjem ikkje inn på datamaskinen utan rett kodenøkkel
  2. metode eller oppskrift som lèt ein tyde ein kode (2, 1);
    jamfør nøkkel (4)
    Приклад
    • koden er lett å knekkje for ein som har kodenøkkelen