Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
imponere
imponera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘setje, leggje i, på, narre’
Tyding og bruk
gjere sterkt inntrykk på
;
fylle med beundring og respekt
;
jamfør
imponerande
Døme
imponere nokon
;
bli imponert av noko
;
eg er imponert over spelarane
Artikkelside
beundre
beundra
verb
Vis bøying
Uttale
beunˊdre
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
undre
(
2
II)
Tyding og bruk
vere imponert over
;
sjå på med vyrdnad
Døme
beundre den nye kjolen
;
vi beundra roa og styrken dei viste
sjå opp til
;
dyrke
(
2
II
, 4)
,
forgude
Døme
idrettsheltar blir beundra
brukt som adjektiv
beundrande blikk
Artikkelside
dugnadsvilje
,
dugnadvilje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vilje til å jobbe
dugnad
;
dugnadsånd
Døme
ho er imponert over dugnadsviljen som blir vist
Artikkelside