Розширений пошук

52 результатів

Словник нюношка 52 oppslagsord

hundre 1

іменник середній

Походження

norrønt hundrað

Значення та вживання

mengd på 100;
Приклад
  • eit heilt hundre;
  • fem hundre kroner;
  • to hundre år;
  • fleire hundre hadde samla seg på torget

hundre 2

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt hundrað

Значення та вживання

  1. grunntalet 100
    Приклад
    • bli hundre år;
    • boka kosta 100 kroner
  2. brukt i overdriving om høgt tal
    Приклад
    • dette har eg da teke opp att hundre gonger!

Фіксовані вирази

  • vere heilt i hundre
    vere svært oppglødd eller ivrig på noko

tekgründer, tekkgründer, tekgrynder, tekkgrynder

іменник чоловічий

Походження

av tek- og gründer

Значення та вживання

gründer innan teknologi og IT
Приклад
  • tekgründerane tente fleire hundre millionar

rom 4

прикметник

Походження

norrønt rúmr

Значення та вживання

  1. Приклад
    • romme sko;
    • det var romt mellom husa;
    • rom tid
  2. brukt som adverb: godt og vel
    Приклад
    • romt hundre deltakarar
  3. Приклад
    • i rom sjø
  4. om vind: som er lett å segle i
    Приклад
    • segle i rom vind

daud, død 2

прикметник

Походження

norrønt dauðr

Значення та вживання

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Приклад
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som framstår livlaus
    Приклад
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Приклад
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Приклад
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Приклад
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Приклад
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Приклад
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. Приклад
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Приклад
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Фіксовані вирази

  • daud og gravlagd
    • avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    • i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt

dryg

прикметник

Походження

norrønt drjúgr

Значення та вживання

  1. som varer lenge eller når langt;
    Приклад
    • dryg mat som mettar mange;
    • vere dryg i bruk
  2. som er slitsam eller strevsam (1);
    jamfør langdryg
    Приклад
    • ei dryg reise;
    • den siste bakken var den drygaste;
    • dei brukte mange dryge timar i møtelokalet
  3. Приклад
    • vere dryg over baken;
    • han var dryg over aksla;
    • ein dryg slurk
  4. litt meir enn;
    god
    Приклад
    • drygt fem kilo;
    • skumme gjennom dryge hundre sider med tekst;
    • ein dryg time;
    • det var vel ein dryg månad sidan
  5. Приклад
    • dryge skuldingar;
    • ei dryg historie;
    • i drygaste laget;
    • prisen er for dryg

hundre og eitt ute

Значення та вживання

det ser verkeleg ille ut;
spelet er tapt;
jamfør hundreogein;
Приклад
  • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
  • no er hundre og eitt ute

ute

прислівник

Походження

norrønt úti; av ut

Значення та вживання

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Приклад
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Приклад
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Приклад
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Приклад
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Приклад
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Приклад
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Приклад
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Приклад
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Приклад
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Приклад
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Приклад
    • slengbukser er heilt ute no

Фіксовані вирази

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!

det globale sør

Значення та вживання

land, hovudsakleg i sør (1, 2), som ikkje har fått del i framveksten i velstand dei siste par hundre åra;
Sjå: sør

sånn

детермінатив демонстративний

Походження

gjennom dansk; frå lågtysk sodan

Значення та вживання

  1. som har den eller den eigenskapen;
    som er av det eller det slaget;
    Приклад
    • sånne spørsmål er vanskelege;
    • korleis kan du seie noko sånt?
    • vi har ofte sånn vind her
    • brukt som substantiv:
      • du må få deg ei sånn!
      • du kan ikkje bruk sånn når du lagar kake!
  2. brukt for å referere til noko eller nokon som er ukjent eller som ikkje er nærmare presisert
    Приклад
    • is, pølser, brus og sånn;
    • er dette ein sånn rullekake?
    • det gjekk sånn nokolunde
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Приклад
    • sånt eit vêr vi har i dag!
    • sånn ein elendig bil
  4. brukt som adverb: på den måten, på denne måten;
    Приклад
    • det er fint å liggje sånn;
    • sånn til vanleg
  5. brukt om tal eller mengder: omtrent (1), om lag
    Приклад
    • dei kjem sånn i femtida;
    • det kosta sånn fem–seks hundre kroner
  6. brukt åleine for å uttrykkje at noko er ferdig
    Приклад
    • sånn! No er middagen klar;
    • sånn! Da kan vi gå

Фіксовані вирази

  • sånn der
    brukt for å uttrykkje skepsis, uvisse eller liknande
    • ho spela i eit sånt der bråkete hardrockband;
    • er du ein sånn der leksikograf?