Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

horisontal 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vassrett linje;
noko som er eller står horisontalt

Faste uttrykk

  • innta horisontalen
    leggje seg ned

horisontal 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit horisontalt plan;
  • ei horisontal linje

vertikal 2

adjektiv

Opphav

frå nylatin, av latin vertex ‘kvervel, isse’, av vertere ‘vende’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dra ei vertikal linje;
    • vertikale stolpar
  2. som gjeld oppstigande ledd i ein institusjon, ein prosess eller liknande
    Døme
    • vertikale paternalistiske band
    • brukt som adverb:
      • ulike aktørar samarbeidde både horisontalt og vertikalt

Faste uttrykk

  • vertikal integrasjon/integrering
    det at ein aktør eller eigar kontrollerer fleire (eller alle) ledd i ein produksjon (frå råvare til ferdig vare)

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

flat 2

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Tyding og bruk

  1. lite eller ikkje skrånande;
    Døme
    • flat mark;
    • eit bygg med flatt tak;
    • ein flat veg;
    • tomtene ligg i flatt terreng;
    • sende ei flat pasning
    • brukt som adverb
      • garden ligg flatt og fint
  2. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • ein båt med flat botn;
    • ho sette seg på den flate steinen;
    • løpe ned den flate skråninga;
    • flat som ei fjøl;
    • slå med flat hand
  3. tynn og brei;
    skiveforma
    Døme
    • ei lita flat pakke
    • brukt som adverb
      • bli klemd flat;
      • slå nokon flat
  4. Døme
    • han vart flat da vi avslørte han
  5. Døme
    • ein flat vits
  6. med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning;
    til skilnad frå hierarkisk
    Døme
    • den flate strukturen i mange norske verksemder;
    • dei fekk flatare organisering på avdelinga
  7. om avgift, skatt eller liknande: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats;
    til skilnad frå progressiv (2)
    Døme
    • flat skatt;
    • flat skattlegging;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandra rente over eit visst tidsrom
  • flatt batteri
    batteri som er utladd
  • flatt dekk
    dekk (på køyretøy) utan luft i
  • ikkje fem flate øre
    ingen ting
    • det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. berebjelke (1), særleg horisontal takbjelke
    Døme
    • åsane ber taket
  2. stong som noko sviv rundt;
    jamfør hjulås
  3. bom, stong eller tverrtre i ymse reiskapar som til dømes slede, kjelke, plog, drag

vippeport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

port som ein kan opne med å svinge han opp i horisontal stilling
Døme
  • garasje med vippeport

strekkfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. horisontal eller vertikal avstivande bjelke som held ei forskaling, ein vegg eller liknande rett
  2. innretning til å stramme bardun, vaier eller tauverk med

innta horisontalen

Tyding og bruk

leggje seg ned;

limbo 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå karibisk engelsk

Tyding og bruk

dans (1) der dansaren bøyer seg bakover for å kome under ei låg, horisontal stong