Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

heider

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heiðr

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • kome til heider og ære
    bli vyrd på nytt;
    kome til nytte igjen
    • den gamle skjorta er komen til heider og ære att

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon

verdigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere høgtideleg og korrekt
Døme
  • halde på verdigheita;
  • det er under mi verdigheit å gjere noko slikt

Faste uttrykk

  • kome til heider og verdigheit
    bli sett pris på igjen;
    kome til nytte igjen
    • den gamle osteklokka er komen til heider og verdigheit

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynnar, sannseiar’

Tyding og bruk

  1. person som står fram som sendebod for ein guddomleg makt
  2. talsperson for nye idear
    Døme
    • vere profet for ein ny livsstil
  3. person som kan spå om komande ting;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeier andre medvite
  • ingen blir profet i sitt eige land
    det er vanskeleg å få heider på heimstaden eller i sin eigen krins

laurbær

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av laur-, av laurus ‘laurbærtre’

Tyding og bruk

  1. alltidgrønt prydtre med lêrvorne blad;
    Laurus nobilis
  2. blåsvart steinfrukt av laurbær (1)

Faste uttrykk

  • kvile på laurbæra
    ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjonar

honnør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin honor ‘ære’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det skal du ha honnør for
  2. militær helsing, særleg retta mot overodna eller kongeleg person
    Døme
    • bli gravlagd med militær honnør
  3. Døme
    • to vaksne, to barn og ein honnør, takk!
  4. i bridge: kvart av dei fem høgaste korta i kvar farge

Faste uttrykk

  • gjere honnør
    om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
    om einskildperson: føre handa til lua

honnett

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin honestus ‘heiderleg’ av honor ‘heider, ære’; samanheng med honnør

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • honnette ambisjonar
    strev etter å kome opp i samfunnet;
    æresykje

gullstol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sitjeplass som to personar lagar av hendene sine

Faste uttrykk

  • bere/lyfte på gullstol
    bere som heider eller hyllest
    • professoren vart boren på gullstol;
    • vi lyftar vinnaren på gullstol

kome til heider og verdigheit

Tyding og bruk

bli sett pris på igjen;
kome til nytte igjen;
Døme
  • den gamle osteklokka er komen til heider og verdigheit

tautologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av to auto ‘det same’ og -logi

Tyding og bruk

  1. det at to eller fleire ord eller uttrykk uttrykkjer det same tilhøvet, ofte for å oppnå stilistisk effekt, til dømes ‘heider og ære’
  2. i logikk: setning som ikkje kan vere usann og som dermed er inkjeseiande