Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
habilitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
fransk
;
frå
latin
habilitas
Tyding og bruk
det å vere
habil
(1)
;
dugleik
,
kompetanse
i jus: det å vere
habil
(3)
Døme
spørsmålet om habilitet vart drøfta med dei juridisk fagansvarlege
Artikkelside
inhabilitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
inˊhabilitet
;
inhabiliteˊt
Tyding og bruk
det å vere
inhabil
(1)
Artikkelside
gildskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gjelde, vere gyldig
;
habilitet
(2)
;
jamfør
gild
(1)
Døme
ha allmenn gildskap
det å vere gild
Artikkelside
tenesteevne
,
tenestevne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne til å gjere teneste
;
mellom anna
i
jus
: det å vere ubunden av særinteresser når ein skal førebu
eller
(vere med og) avgjere ei sak;
jamfør
habilitet
Artikkelside