Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

gryte 2

gryta

verb

Opphav

norrønt grýta ‘kaste stein’; av grjot

Tyding og bruk

Døme
  • gryte stein;
  • gryte i hop noko
Artikkelside

gryte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grýta; samanheng med grjot

Tyding og bruk

  1. kar til å koke eller steikje i
    Døme
    • ei gryte med kjøtsuppe;
    • dei sette gryta over open eld
  2. Døme
    • restematen blir nytta i ei gryte
  3. avrunda søkk i terrenget
    Døme
    • byen ligg i ei gryte mellom fjella

Faste uttrykk

  • små gryter har òg øyre
    også små barn oppfattar det vaksne taler om
Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside

pott

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som potte (1

Tyding og bruk

  1. lite kar el lita gryte
  2. eldre holmål
    Døme
    • ein pott var 0,9651 liter da metersystemet vart innført
  3. i spel: sum av pengar som er satsa på éin gong
    Døme
    • ta potten
  4. pengesum som skal fordelast
    Døme
    • ein auka pott i lønsoppgjeret

Faste uttrykk

  • pott og panne
    den som ordnar alt
    • ho er pott og panne i bedrifta
Artikkelside

kjøtgryte, kjøttgryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. gryte til å koke kjøt (2) i
  2. gryterett som inneheld kjøt

Faste uttrykk

  • tilbake/heim til kjøtgrytene
    tilbake til heimen
    • dei lengta tilbake til kjøtgrytene;
    • vi ruslar heim til kjøtgrytene
Artikkelside

hank 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

hanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫnk, hanki; av honk

Tyding og bruk

handtak på gryte, kopp og liknande
Døme
  • kopp utan hank;
  • slå hanka av mugga

Faste uttrykk

  • ta hand i hanke med
    gripe regulerande inn i noko;
    ta affære
    • det er på tide å ta hand i hanke med utviklinga
Artikkelside

graut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grautr; samanheng med grjot og gryte (1

Tyding og bruk

  1. matrett av mjøl eller gryn eller frukt kokt i mjølk eller vatn
    Døme
    • koke graut;
    • ete graut til kvelds
  2. tjukk, blaut masse
    Døme
    • vegane var reine grauten etter snøfallet

Faste uttrykk

  • gå rundt grauten
    ikkje gå rett på sak
    • dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen
  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside

jerngryte, jarngryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

heksegryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: gryte (1, 1) brukt av heks (1) til å koke tryllemiddel i
  2. i overført tyding: stad med vill uro eller forvirring
    Døme
    • stadion var ei sydande heksegryte under kampen
Artikkelside

hodde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hadda

Tyding og bruk

Døme
  • hodde på ei gryte
Artikkelside
Side 1 av 3