Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forderv

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

forderve

forderva

verb

Opphav

norrønt fordjarfa, av lågtysk derven ‘gå til grunne’; av for- (

Tyding og bruk

øydeleggje, skjemme ut;

ska (1), skamfare

Døme

forderve seg;
forderve foten sin;
forderve ungdomen

brukt som adjektiv
- vere forderva i føtene;
- slite seg forderva

forderving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øydelegging, skade (, 1), utskjemming;

Faste uttrykk

død og forderving
ulukkeleg lagnad;
misere, elende, liding
det lukta død og forderving;
bringe død og forderving;
spå død og forderving