Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

fon

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phone ‘lyd, røyst’

Tyding og bruk

i språkvitskap: minste lydlege segment i ei ytring;

magnetofon

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg tysk varemerke; jamfør magnet og -fon (1

Tyding og bruk

homofon 2

adjektiv

Opphav

jamfør -fon (2

Tyding og bruk

  1. med same uttale;
  2. i musikk: som er prega av homofoni (2);
    til skilnad frå polyfon

allofon

substantiv hankjønn

Uttale

alofoˊn

Opphav

av gresk allos ‘annan’ og I fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: fon som er ein variant av eit fonem;
språklyd som ikkje er tydingsskiljande
Døme
  • rulle-r og skarre-r er allofonar av fonemet r

idiofon

adjektiv

Opphav

jamfør -fon (2

Tyding og bruk

som kling i seg sjølv, til dømes om instrument der lyden kjem av vibrasjon i sjølve instrumentet

tastafon

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -fon (1

Tyding og bruk

telefonapparat med tastatur i staden for nummerskive

xylofon

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -fon (1

Tyding og bruk

slaginstrument med kromatisk stemde trestavar som kviler med eit filtunderlag på ei ramme og som ein slår på med små trehamrar

mikrofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fon (1

Tyding og bruk

apparat som gjer lydsvingingar om til elektriske signal, brukt til å ta opp eller forsterke lyd
Døme
  • snakke rett inn i mikrofonen;
  • skjulte mikrofonar;
  • dette kameraet har inngang for ekstern mikrofon

Faste uttrykk

  • for open mikrofon
    framfor ein mikrofon som er skrudd på, slik at det som blir sagt, blir teke opp eller send ut utan at det var intensjonen
    • det vekte oppsikt at dei krangla for open mikrofon

hydrofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fon (1

Tyding og bruk

lytteapparat til å fange opp lydbølgjer nede i vatn med

megafon

substantiv hankjønn

Opphav

av mega- (2) og -fon (1

Tyding og bruk

lydforsterkande trekt;