Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

renn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av renne ( og renne (

Tyding og bruk

det å renne av garde;
springing, farting;
tilstrøyming;
køyr (1;
tråkk (2, 1)
Døme
- renn på dørene;
- det var eit evig renn av turistar i byen
tevling på ski eller skeiser
Døme
- rennet vart utsett på grunn av snømangel
- - hopprenn
  - langrenn
  - skirenn
  - skeiserenn

Faste uttrykk

i eitt renn
utan avbrot;
i eitt køyr
i same rennet
samstundes

rek

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (

Tyding og bruk

det å drive ikring;
farting, renn (1)
Døme
- eit rek av turistar som vil sjå stavkyrkja
spak vind;
bør (3, 1);
bølgjedrag
Døme
- eit rek på fjorden
ting som driv ikring i vatnet;
vraka ting;
skrap

Faste uttrykk

på rek
- om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
  båten kom på rek;
  tømmer som ligg på rek i sjøen
- som driv ikring utan mål og meining
  fare på rek;
  hunden gjekk på rek nede i byen;
  ungdomar som er på rek
- som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
  på glid
  dei mista trua og var komne på rek