Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

eventualitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør eventuell

Tyding og bruk

mogleg tilfelle;

Døme

rekne med alle eventualitetar

moglegheit, mogelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere mogleg;

utveg (1), eventualitet, sjanse (, utsikt (4);

moglegskap, mogleik

Døme

ho skulle ha alle moglegheiter til å lykkast;
eg fekk aldri moglegheita til å ta ei høgare utdanning;
ei moglegheit kan vere å selje bilen for å få råd til leilegheita;
har du tenkt nøye gjennom alle moglegheiter?
moglegheitene for å vinne er gode