Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

ettertanke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å tenkje seg godt om i ettertid;
Døme
  • ved nærmare ettertanke kom eg til at eg hadde gjort ein feil;
  • stykket manar til ettertanke

åhug

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt áhugi

Tyding og bruk

gudlege tankar;
andakt
Døme
  • dei høyrde på med djup åhug

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overrasking eller liknande
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å du, å du som det har endra seg her!
    • å, herregud!
  2. brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!
  3. brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
    Døme
    • å?
    • å, jaså?
    • å, det trur eg no det eg vil om!
  5. brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
    Døme
    • å!
    • å nei!
    • å, for alt det folk!
    • å, er det slik å forstå!
  6. brukt i vedgåing eller stadfesting, til dømes i svar på noko ein er spurd om
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
  7. brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising og liknande:
    Døme
    • å, la dei få det;
    • å, langt ifrå!
    • å, kom ikkje med slikt!
    • å, for noko tull!
  8. brukt forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!

skepsis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘ettertanke, prøving’

Tyding og bruk

kritisk mistru;
Døme
  • sjå på noko med skepsis

meditasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør meditere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • transcendental meditasjon
  2. innettervend ettertanke;
    grubling

mane

mana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mellomnorsk mana; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. påverke, oppmode, formane, eggje
    Døme
    • mane nokon til ettertanke
    • brukt som adjektiv:
      • ei manande tale
  2. bruke makt på ved hjelp av magiske, kraftfylte formlar eller teikn;
    påkalle, kalle (fram);
    Døme
    • mane fram gode minne;
    • mane bort vonde ånder

forresten, for resten

adverb

Opphav

av for (5 og rest; opphavleg med tyding ‘når det gjeld resten’

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje eit tillegg eller innskot (4): dessutan, ved nærmare ettertanke, apropos (1
Døme
  • eg kan ikkje, og forresten er det ikkje mi sak;
  • det kan forresten vere;
  • eg må visst forresten;
  • forresten, kjem du i kveld?

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blodrispe, skjere seg til blods

hygge 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hyggja ‘tanke, hug’; jamfør hyggje (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vit og hygge
  2. Døme
    • finne hygge

tja

interjeksjon

Opphav

av ja (2

Tyding og bruk

i uttrykk for tvil eller ettertanke
Døme
  • tja, eg veit jammen, neimen ikkje
  • òg som substantiv:
    • eit tvikande tja