Avansert søk

38 treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

erstatning

substantiv hokjønn

Opphav

av erstatte

Tyding og bruk

  1. det å erstatte
    Døme
    • erstatning av personale
  2. noko som kompenserer for tap eller skade;
    vederlag, godtgjersle;
    jamfør erstatte (3)
    Døme
    • yte erstatning for tap;
    • krav om erstatning;
    • få erstatning for utgiftene;
    • dei måtte betale fleire millionar i erstatning
  3. noko ein byter noko ut med og som har (tilnærma) same effekt, nytte eller funksjon som det opphavlege;
    Døme
    • bruke naturgass som erstatning for olje;
    • maskinar vil aldri vere ei fullgod erstatning for menneskeleg kontakt og omsorg

tene til

Tyding og bruk

Sjå: tene
  1. gjere nytte som;
    fungere som
    Døme
    • bussen tener til erstatning for toget
  2. vere godt for;
    ha til hensikt
    Døme
    • kva skal det heile tene til?

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre

rykkje inn for nokon

Tyding og bruk

kome som erstatning for nokon;
Sjå: rykkje
Døme
  • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Døme
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Døme
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Døme
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Døme
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

  • rykkje inn
    • få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    • flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    • reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    • fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa

millionerstatning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

erstatning med verdi på éin eller fleire millionar;
stor erstatning;
jamfør million- (1)
Døme
  • ho krev millionerstatning etter ulykka

plaster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt plástr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk emplassein ‘forme’

Tyding og bruk

  1. stoffstykke med klistrande overflate (og ein kompress (1) midt på), brukt til å dekkje mindre sår med
  2. stoffstykke preparert med legemiddel til å klistre på huda

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
    lindring, trøyst

krav 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt krǫf

Tyding og bruk

  1. det å krevje (1);
    noko som blir kravd;
    vilkår
    Døme
    • innfri krava;
    • kome med krav om lønsauke;
    • eit krav om respekt;
    • stille visse krav for å vere med;
    • stå på krava
  2. lovfesta rett til å krevje noko, særleg pengar eller andre verdiar
    Døme
    • ha krav i buet
  3. Døme
    • få krav i posten

Faste uttrykk

  • gjere krav på
    hevde retten til å krevje
    • alle dei tre sønene gjorde krav på arven
  • ha krav på
    ha rett til å krevje
    • ha krav på erstatning

forplikte

forplikta

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og plikt (1

Tyding og bruk

  1. påleggje som plikt;
    gjere pliktig, binde
    Døme
    • avtala forpliktar partane til samarbeid;
    • vere forplikta til å betale erstatning
  2. føre med seg ansvar
    Døme
    • namnet forpliktar;
    • det forpliktar å få stipend

Faste uttrykk

  • forplikte seg på
    sverje på;
    binde seg til
    • forplikte seg på sanninga
  • forplikte seg til
    gjere seg ansvarleg for noko
    • forplikte seg til å gjere noko;
    • landa har forplikta seg til å betale
  • kjenne seg forplikta til
    kjenne at ein er nøydd til noko
    • kjenne seg forplikta til å delta;
    • kjenne seg forplikta til å invitere alle

betale

betala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

betaˊle

Opphav

av lågtysk betalen, av talen ‘telje, betale’

Tyding og bruk

  1. gje ut (pengar eller anna bytemiddel) i vederlag for noko ein skuldar eller kjøper;
    gjere opp, greie;
    punge ut med;
    Døme
    • betale for seg;
    • betale 1000 kr for dressen;
    • betale varene;
    • betale skatt;
    • betale med kort;
    • bli dømd til å betale erstatning;
    • betale for arbeidet;
    • jobben var dårleg betalt;
    • ta seg godt betalt
  2. i overført tyding: bøte, svi (for);
    Døme
    • få betale dyrt for tankeløysa si;
    • miljøet må betale prisen for forureininga

Faste uttrykk

  • betale prisen
    lide (2, 1) for;
    få svi
    • miljøet må betale prisen for forureininga;
    • dei fattigaste må betale prisen
  • betale seg
    løne seg; vere umaken verd
    • det betaler seg i lengda;
    • audmykt betaler seg