Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 330 oppslagsord

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
    Døme
    • elektrisk opplading;
    • elektrisk batteri;
    • elektrisk kraft;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk gitar
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde elektrisk
  2. i overført tyding: intenst, spent
    Døme
    • stemninga var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter verkar;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gje elektrisk støyt
  • elektrisk stol
    avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
  • elektrisk støyt
    brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen

proton

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk protos ‘først’; jamfør proto- og -on

Tyding og bruk

partikkel med positiv elektrisk ladning i ein atomkjerne;
jamfør elektron og nøytron

pulsklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk apparat til å feste på handleddet som måler frekvensen av pulsslag, særleg til bruk under trening

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

  1. rytmisk trykkauke i pulsåre i takt med hjarteslaga;
    hjarteslag i minuttet;
    Døme
    • ho har ein puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen hans var høg under treninga;
    • den skadde har svak puls
  2. kortvarig, brå endring i elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelbunden rytme, til dømes i musikk

Faste uttrykk

  • kjenne nokon på pulsen
    finne ut kva ein person verkeleg vil eller meiner
  • ta pulsen på
    • kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøkje kva som verkeleg går føre seg
      • filmen tek pulsen på samtida
  • ta pulsen
    kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid

pære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pera ‘pæretre’; frå latin pirum ‘pære’

Tyding og bruk

  1. frukt av pæretre
    Døme
    • ete ei pære
  2. glaskolbe som liknar på ei pære (1, 1), med glødetråd eller lysdiode til elektrisk straum
    Døme
    • skifte pære i lampa

Faste uttrykk

  • blaut på pæra
    mentalt svekt;
    sløv
  • høg på pæra
    overlegen, sjølvsikker

ringjeapparat, ringeapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

elektrisk apparat som blir brukt til dørklokke eller til signalisering

resistans

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, jamfør resistere

Tyding og bruk

motstand i eit stoff mot å leie elektrisk straum;
symbol R

brenselcelle, brenselscelle, brenselselle, brenselsselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk element der kjemisk energi blir brukt til å lage straum (5) eller varme

platespelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk drive apparat til å spele av vinylplater

overskotskraft, overskottskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk kraft som ikkje blir brukt i området der ho er produsert, og derfor blir overført til eit anna område