Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

egoist

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

egoistisk person

Døme

ein reindyrka egoist

superegoist

substantiv hankjønn

Opphav

av super- og egoist

Tyding og bruk

svært sjølvkjær person

-ist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin -ista; frå gresk -istes

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv som er nemning for person med ein viss handlemåte, tenkjemåte, karakter, tilhug og liknande;
i ord som alkoholist, egoist, militarist og pessimist
suffiks brukt for å lage substantiv som er nemning for person som er tilhengjar av ei viss åndeleg eller ideologisk rørsle, ein viss doktrine og liknande;
i ord som anarkist, imperialist, kapitalist og sosialist
suffiks brukt til å lage substantiv som er nemning for person som driv med vitskap, yrke, kunst, hobby, utfører ei handling og liknande;
i ord som bilist, filatelist, germanist, solist og syklist