Розширений пошук

7 результатів

Словник нюношка 7 oppslagsord

diplomat

іменник чоловічий

Походження

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Значення та вживання

  1. person som er offisiell representant for sin stat i ein annan stat
  2. person som går smidig og klokt fram, særleg i forhandlingar
    Приклад
    • han er ingen diplomat

spesialutsending

іменник чоловічий

Походження

jamfør utsending (2

Значення та вживання

person som har eit spesielt oppdrag for eit land eller ein organisasjon;
jamfør diplomat (1)

diplomatisk

прикметник

Значення та вживання

  1. Приклад
    • diplomatiske særrettar;
    • land som Noreg har diplomatisk samband med
  2. som ter seg klokt og smidig og slik unngår å krenkje, provosere eller utløyse ein konflikt
    Приклад
    • ein diplomatisk framgangsmåte
    • brukt som adverb
      • svare diplomatisk

Фіксовані вирази

  • diplomatisk immunitet
    rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land;
    eksterritorialrett

diplomatisk immunitet

Значення та вживання

rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land;

akkreditere

akkreditera

дієслово

Вимова

akrediteˊre

Походження

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Значення та вживання

  1. gje fullmakt til å vere offisiell utsending eller til å vere til stades
    Приклад
    • vere akkreditert som diplomat;
    • vere akkreditert til pressekonferansen;
    • akkreditere valobservatørar frå nasjonale og internasjonale organisasjonar
    • brukt som adjektiv
      • ein akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gje offisiell godkjenning (til verksemd, institusjon eller liknande)
    Приклад
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanningar;
    • utføre testar på eit akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universitet
  3. gje fullmakt til å få pengar utbetalt hos tredjemann

karrierediplomat

іменник чоловічий

Значення та вживання

person som har valt ein karriere (1) som diplomat (1);

immunitet

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. det å vere uimottakeleg for smitte;
    det å vere immun
    Приклад
    • mange har opparbeidd immunitet mot denne sjukdomen
  2. i jus: fridom frå ansvar eller straff for utanlandsk diplomat og (i visse høve) innanlandsk parlamentsmedlem
    Приклад
    • strafferettsleg immunitet;
    • diplomatisk immunitet;
    • parlamentarisk immunitet