Розширений пошук

9 результатів

Словник нюношка 9 oppslagsord

dille 2

dilla

дієслово

Походження

av dalle

Значення та вживання

  1. lee på;
    riste
    Приклад
    • lammet dillar med rova
  2. drive med meiningslause syslar;
    rote omkring;
    surre, tulle, tøyse
    Приклад
    • dille rundt utan evne til å prioritere

dille 1

іменник жіночий

Походження

av delirium; påverka av dille (2

Значення та вживання

  1. fenomen som mange blir svært opptekne av i ein periode
    Приклад
    • rockeringen vart ei dille;
    • lure på kva trendar og diller som vil prege neste år
  2. i bunden form eintal: det å vere svært oppteken av éin aktivitet eller eitt fenomen;
    Приклад
    • ha dilla på gamle bilar;
    • ho fekk eit akvarium og har fått heilt dilla

dalle

dalla

дієслово

Походження

jamfør islandsk dalla ‘blafre’; samanheng med dille (2

Значення та вживання

vimse, dilte
Приклад
  • gå her å dalle;
  • han dalla seg ikkje til å hente lensmannen

Фіксовані вирази

  • dille og dalle
    gjere noko for moro skuld;
    fjase

bildille

іменник жіночий

Значення та вживання

overdriven interesse for bilar;
Приклад
  • ein unggut som har bildilla

ridle

ridla

дієслово

Походження

jamfør færøysk ridla ‘vri, riste’; samanheng med norrønt og islandsk ríða ‘vri, svinge’

Значення та вживання

vrikke, dille, riste
Приклад
  • sauen ridlar på rumpa

dill 2

іменник середній

Походження

av dille (2

Значення та вживання

tull og tøys;
unyttig staffasje
Приклад
  • dette er berre dill!
  • møblar med reine linjer utan dill

dilte

dilta

дієслово

Походження

av dille (2 og dalte

Значення та вживання

  1. småspringe jamt og roleg
    Приклад
    • reven kom diltande
  2. følgje viljelaust etter nokon;
    la seg føre med
    Приклад
    • ungen dilta med mor si;
    • ho dilta etter storebroren sin;
    • Noreg kjem diltande etter dei andre nordiske landa

dildre

dildra

дієслово

Походження

samanheng med dille (2

Значення та вживання

Приклад
  • dildre på hendene

mani

іменник чоловічий

Походження

gjennom tysk eller fransk; frå gresk mania ‘raseri’

Значення та вживання

  1. i psykiatri: oppspilt sinnsstemning med sterk sjølvkjensle og verketrong
  2. sterk, einsidig lyst eller interesse;
    Приклад
    • ha mani for motorsyklar;
    • kortspel kan bli ein rein mani