Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1 oppslagsord

dilettant

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk dilettare ‘glede (seg), nyte’, ‘ein som nyt’; opphavleg latin delectare

Tyding og bruk

person som syslar med noko utan å ha sakkunnskap;
Døme
  • uvitande dilettantar;
  • bli avslørt som ein politisk dilettant