Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 13 oppslagsord

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Tyding og bruk

samband av to vokalar i same staving;

motsett monoftong

Døme

dei norske diftongane ‘au’, ‘ei’ og ‘øy’

Artikkelside

vokalisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: utvikling av ein vokal til diftong
måte dyr eller menneske kommuniserer på, til dømes ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
Døme
- barnet uttrykkjer seg med peiking og vokalisering

Artikkelside

triftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk tri- og phtongos ‘lyd’; jamfør tri-

Tyding og bruk

samband av tre vokalar i same stavinga;

jamfør diftong og monoftong

Artikkelside

trema

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘hol’

Tyding og bruk

diakritisk teikn i form av to prikkar over den siste av to vokalar som står saman, til å merkje ut at dei ikkje skal uttalast som diftong, til dømes i Aïda og Citroën

Artikkelside

monoftongering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overgang frå diftong til monoftong, til dømes når høyre blir til høre

Døme

svensk har meir monoftongering enn norsk

Artikkelside

hiatus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin hiare ‘gape’

Tyding og bruk

i språkvitskap: samanstøyt av to vokalar som ikkje lagar diftong
Døme
- hiatus har vi i ord som ‘globoid’, ‘koffein’
i metrikk: samanstøyt av endevokalen i eit ord og første vokalen i neste ord
Døme
- vi har hiatus i ‘ta att’