Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Tyding og bruk

samband av to vokalar i same staving;
motsett monoftong
Døme
  • dei norske diftongane ‘au’, ‘ei’ og ‘øy’
Artikkelside

monoftongering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overgang frå diftong til monoftong, til dømes når høyre blir til høre
Døme
  • svensk har meir monoftongering enn norsk
Artikkelside

hiatus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin hiare ‘gape’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: samanstøyt av to vokalar som ikkje lagar diftong
    Døme
    • hiatus har vi i ord som ‘globoid’, ‘koffein’
  2. i metrikk: samanstøyt av endevokalen i eit ord og første vokalen i neste ord
    Døme
    • vi har hiatus i ‘ta att’
Artikkelside

monoftongere

monoftongera

verb

Opphav

jamfør monoftong

Tyding og bruk

gå over frå diftong til monoftong
Artikkelside

diftongering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å diftongere;
overgang til diftong
Døme
  • diftongering av gamle lange vokalar
Artikkelside

diftongere

diftongera

verb

Tyding og bruk

utvikle til diftong
Døme
  • ‘vei’ og ‘baot’ er diftongerte former av høvesvis ‘veg’ og ‘båt’
Artikkelside

diftongisk

adjektiv

Tyding og bruk

(uttalt) som ein diftong
Døme
  • diftongisk uttale
Artikkelside

di- 1

prefiks

Opphav

av gresk dis ‘dobbelt, to gonger’

Tyding og bruk

prefiks (1) med tyding to-, dobbel-;
i ord som diftong og dioksin
Artikkelside

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Tyding og bruk

vokal med ein kvalitet som ikkje glir frå éin vokallyd til ein annan i same staving;
motsett diftong
Artikkelside

tvilyd, tviljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2