Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

curare

substantiv hankjønn

Uttale

kuraˋre

Opphav

gjennom spansk; eller portugisisk , frå eit språk i familien Carib i Guyana

Tyding og bruk

søramerikansk plantegift som inneheld stryknin

kurere

kurera

verb

Opphav

av latin curare ‘ha omsut for’

Tyding og bruk

  1. gjere frisk;
    Døme
    • kurere ein lei hoste;
    • han vart heilt kurert for sjukdommen
  2. venje av med;
    bli kvitt
    Døme
    • eg skal kurere deg for den lysta!