Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

bufe

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt búfé

Tyding og bruk

storfe, særleg kyr

buffé, buffe

substantiv hankjønn

Uttale

bufeˊ

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin bufetum ‘praktbord’

Tyding og bruk

  1. møbel til å ha dekkjetøy i
  2. tillaga mat som er sett fram på bord eller disk, som ein forsyner seg sjølv av
    Døme
    • forsyne seg frå ein buffé;
    • ein buffé med kalde og varme rettar

Faste uttrykk

  • ståande buffé
    mat som er sett fram slik at gjestene forsyner seg sjølve
    • halde selskap med ståande buffé