Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

boikott

substantiv hankjønn

Uttale

båiˊkåt

Opphav

frå engelsk; etter namnet til godsforvaltaren Charles Boycott som irane i 1880 nekta å arbeide for

Tyding og bruk

brot på (særleg økonomisk) hopehav med person, føretak eller stat, særleg brukt som politisk pressmiddel

Døme

oppfordre til boikott av eit land

Artikkelside

boikotte

boikotta

verb

Tyding og bruk

bruke boikott;

slutte å handle eller ha samband med;

halde seg borte frå

Døme

boikotte eit land;
boikotte møtet

Artikkelside

syndikalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av syndikat

Tyding og bruk

revolusjonær retning i arbeidarrørsla som krev at klassekampen skal førast gjennom fagforeiningane med ikkje-parlamentariske middel som boikott, streik og sabotasje, og som vil leggje produksjonsleiinga til fagforeiningane

Artikkelside

eponym

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som er laga av namnet til ein person

Døme

ordet ‘boikott’ er eit eponym

Artikkelside